Skriftlig spørsmål fra Hanne Maren Blåfjelldal (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:263 (2008-2009)
Innlevert: 13.11.2008
Sendt: 13.11.2008
Besvart: 21.11.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Hanne Maren Blåfjelldal (FrP)

Spørsmål

Hanne Maren Blåfjelldal (FrP): Kan statsråden en gang for alle slå fast at å arrangere skolegudstjenester i forbindelse med julen verken er i strid med eksisterende eller fremforhandlet forslag til formålsparagraf?

Begrunnelse

I avisen Gudbrandsdølen Dagningen 13. november kan vi lese om at alle skolene i Lillehammer vil avlyse alle skolegudstjenester før jul. Foreldrene er ikke blitt hørt i saken, og ifølge Gudbrandsdølen Dagningen er også flesteparten av lærerne negative til at skolegudstjenestene blir avlyst. Det står også i oppslaget i avisen følgende: "Etter at den nye formålsparagrafen ble innført skal ikke skolegudstjenester fungere som semesteravslutning i grunnskolen slik den gjerne har gjort tidligere". Nå er det selvfølgelig ikke vedtatt noen ny formålsparagraf ennå, og det kan i Lillehammers tilfelle virke som om rektorene og skolesjefen har tatt utgangspunkt i Bostad-utvalgets innstilling til ny formålsparagraf, og ikke den avtalen som ble fremforhandlet mellom alle stortingspartiene og som vil bli vedtatt senere. Undertegnede kan imidlertid ikke se at det ligger noe i eksisterende formålsparagraf eller fremforhandlet forslag til formålsparagraf, som tilsier at skolegudstjenester skal måtte avlyses for alle elevene. Snarere tvert imot står det i formsålsparagrafen at opplæring skal skje i samarbeid med hjemmet, noe som undertegnede mener ikke er blitt ivaretatt i aktuelle sak fra Lillehammer.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Skolene kan arrangere skolegudstjenester som del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Når skolegudstjenesten er en del av opplæringen, må den sees i sammenheng med fag- og timefordelingen og nærmere angitte kompetansemål i aktuelle fag.

Følgende forutsetninger må videre foreligge:

- det må skje i samarbeid og forståelse med hjemmene

- det må gis informasjon til hjemmene i god tid slik at de får en rimelig frist til å be seg fritatt

- det må være enkelt for hjemmene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for

- skolen må sørge for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller

likeverdige alternative tilbud for dem som ber om fritak

Dette innebærer at skolen i god tid på forhånd må informere foreldrene, for eksempel gjennom skoleorganer som samarbeidsutvalg eller foreldreutvalg, at skolegudstjeneste vil bli arrangert.

Jeg vil understreke at skolegudstjenesten imidlertid ikke må gis karakter av semesteravslutning. Grunnen er at slike avslutninger skal være samlende for alle skolens elever.

Hvis skolegudstjenesten avholdes i samsvar med det som er skissert foran vil dette ikke være i strid med opplæringslovgivningen generelt og gjeldende formålsbestemmelse.

Det er ennå ikke vedtatt noen ny formålsbestemmelse til avløsning av dagens. Saken er for tiden til komitebehandling i Stortinget. Etter min oppfatning er det ingenting i den nye formålsbestemmelsen som tilsier en endring på dette området.