Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:271 (2008-2009)
Innlevert: 13.11.2008
Sendt: 14.11.2008
Besvart: 21.11.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Resultatene fra de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning for 5. og 8. klasse er nylig offentliggjort. Resultatene avdekker store forskjeller i elevenes ferdigheter fylkene imellom og de samsvarer stort sett med fjorårets resultater på fylkesnivå.
Hva vil statsråden konkret bidra med slik at resultatene for Finnmark sin del kan bli hevet til neste år?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg deler representant Lysklætt sin bekymring for de relativt svake resultatene for elever i Finnmark på de nasjonale prøvene. Finnmark er ett av fylkene som har for mange elever med svake resultater på flere av prøvene.

Internasjonalt blir Norge regnet for å ha et desentralisert skolesystem der mange beslutninger og oppgaver gjennomføres på kommunalt nivå. Et sentralt premiss for det lokale handlingsrommet er at skoleeiere har forsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemer, samt tilstrekkelig kompetanse til å bruke slike systemer til å fremme utvikling og forbedring. St. meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen viser at mange skoleeiere, kommuner og skoler trenger støtte i arbeidet med skoleutvikling.

Meldingen varsler derfor flere tiltak for å imøtekomme et slikt behov.

Kompetanseutvikling er en nøkkelfaktor, og staten vil satse betydelige midler i årene fremover på dette. I tillegg til å etablere et varig system for videreutdanning for lærere og en rektorutdanning, vil det fortsatt bli satset betydelige beløp på etterutdanning i blant annet lese- og regneopplæring. Det legges også opp til å styrke vurderingskompetansen ytterligere. Læreres vurderingskompetanse er avgjørende for å kunne fremme læring generelt og blant annet nyttiggjøre seg resultater fra nasjonale prøver til utvikling og forbedring på system- og individnivå. Det vil også bli utarbeidet veiledningsmateriell til læreplanene i ulike fag til støtte for arbeidet i skolen.

Departementet har sendt på høring et forslag om å innføre en ordning med en årlig tilstandsrapport eller kvalitetsrapport fra sektoren, der skoleeiere må dokumentere hvordan de følger opp sitt ansvar. Elevenes faglige nivå på blant annet nasjonale prøver vil inngå i en slik kvalitetsrapport.

I tillegg til disse tiltakene, legger St.meld. nr 31 (2007-2008) opp til bruk av virkemidler rettet spesielt mot skoler og kommuner med spesielle utfordringer. Allerede i 2008 har kommuner med relativt svake resultater i lesing ved de nasjonale prøvene i 2007 blitt tilbudt deltakelse i kompetanseutvikling i leseopplæring. Tiltaket blir videreført og vil fortsatt bli innrettet slik at det skal ivareta kommuner med særskilte behov.

Departementet vil også styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger ekstra veiledning for å komme i gang med forbedring av læringsresultater. Det skal etableres veilederkorps som skal prioritere støtte til skoler, kommuner og fylkeskommuner med dokumenterte utfordringer i form av svake elevresultater, svak gjennomføringsgrad i videregående opplæring og et læringsmiljø som er lite inkluderende og læringsfremmende.

I høst ble de nasjonale prøvene i lesing gjennomført for elever med norsk som førstespråk. Høsten 2009 vil det for første gang bli nasjonale prøver i lesing på samisk for elever med samisk som førstespråk. Departementet er kjent med at læremiddelsituasjonen for opplæring i og på samisk er vanskelig. Det arbeides for at samiske læremidler skal komme ut langt raskere og i større omgang enn i dag.

Regjeringen har i statsbudsjettet 2008-2009 varslet en større innsats for å rekruttere lærere til grunnopplæringen. Dette omfatter blant annet en større nasjonal rekrutteringskampanje som starter i 2009 og har en ramme på 36 måneder. Departementet behandler nå en søknad fra fylkesmannen i Finnmark om støtte til et regionalt rekrutteringsarbeid for å rekruttere utdanningssøkere til de pedagogiske utdanningstilbudene ved Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark.

Det er departementets vurdering at kombinasjonen av statlig støtte (kompetanseutvikling, veiledning, nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) og krav til skoleeiere om å dokumentere kvalitetsarbeid vil være en drivkraft for forbedring. Jeg forventer at dette særlig vil gi positive utslag der utgangspunktet er blant de svakeste, som i Finnmark.