Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:284 (2008-2009)
Innlevert: 14.11.2008
Sendt: 17.11.2008
Besvart: 27.11.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Geotermisk varme sees på som en viktig energikilde både til varme og kraftformål. I flere land utnyttes denne energien allerede ved at det er kort vei ned til høye temperaturer. I Australia bygges nå et 500 MW geotermisk kraftverk. I Norge må man dypere for å finne varmen, noe som gjør teknologien mindre kommersiell. I Kongsberg-miljøet jobbes det likevel med å utvikle og industrialisere løsninger for maskineri og overføring av energistrømmen fra store dyp.
Hva er Regjeringens strategi rundt geotermisk energi?

Begrunnelse

Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek sier til Laagendalsposten 4/11-08: "Lykkes vi med å utnytte geotermisk energi, vil CO2-utslipp tilhøre fortiden. Her blir det ingen forurensing til atmosfære, vann eller grunn. Det blir ingen visuell forurensning, ingen støy."
Men han sier også:
"I dag er hverken utstyr, metoder eller beregninger utviklet. Vi vet at utviklingskostnadene blir betydelige. Gode løsninger må innebære at prisen per kraftenhet ikke blir for høy." Det er her han ser for seg industrielle muligheter for Norge.
Som han sier:
"I Norge finnes allerede mye av den kunnskapen vi trenger. Oljeindustrien er vant til boring på store dyp. Operasjoner i borehullet og bruk av sensorer er teknologi som allerede benyttes på olje- og gassfeltene. Kunnskapen om geologi er stor her i landet og det er solide miljøer for styring av produksjon og fordeling av elektrisk strøm."
"I Kongsberg og andre steder lages komplekse og avanserte systemer til bilindustrien, og utvikling av elbiler er kommet langt. Dette rommer også teknologi som kan komme til nytte."
"Som første land i verden kan vi utnytte kunnskapen vår i en felles satsing. Vi har mulighet til å gjennomføre prosjektet til et punkt der kostnad per produsert kilowattime har et realistisk nivå."

Fra artikkel på Forskning.no:
"I klodens kjerne og mantel er det lagret varme opp mot 5000 °C, og det foregår spalting av radioaktivt materiale i jordskorpen.

Ved å bruke jordvarmen til å varme opp vann som blir pumpet ned i dype borehull kan man oppnå vanndamp med temperaturer opp mot 350 °C.
Elektrisitet kan utvinnes fra varm væske med temperatur helt ned til 80 °C, og allerede fra 40 °C kan man anvende energien til oppvarmingsformål.
Island dekker 1/5 av sin energiproduksjon fra jordvarme. Italia, Tyrkia, Japan, USA og land i Afrika utnytter i dag varme kilder til konvensjonell geotermisk kraftproduksjon."
http://www.forskning.no/Artikler/2007/desember/vaar_varme_jord

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Lavtemperatur geotermisk energi, i form av grunnvarme og varmt grunnvann, utnyttes i økende omfang i Norge til varme og kjøling ved bruk av varmepumper. Slike anlegg er i løpet av de siste årene etablert mange steder i landet, særlig i næringsbygg, flerbolighus og fjernvarmeanlegg. Et eksempel er ved Alnafossen kontorpark der en grunnvarmepumpe bidrar med 2,5 GWh varme og kjøling i året. Dette anlegget ble realisert med 500 000 kroner i støtte fra Enova.

I Norge ligger forholdene godt til rette for økt utnyttelse av grunnvarme. Regjeringens satsing på energiomlegging sørger for betydelige midler til dette. Enova forvalter midlene fra Energifondet og bidrar med tilskudd, informasjon og rådgivning. For perioden 2001 til 2007 har Enova bidratt med støtte til realisering av til sammen 2,6 TWh fornybar varmeenergi.

Det finnes ikke høytemperatur geotermiske energianlegg i drift Norge, blant annet fordi kostnadene knyttet til brønnboring ned til 5 kilometers drift er svært høye. Et prosjekt for å forsyne det nye Rikshospitalet med 2 MW varme fra 3 – 5 kilometer dype brønner ble stoppet på grunn av problemer med boringen.

Energi21-strategien peker på CO2-nøytral oppvarming som ett av fem spissede FoU-områder som bør prioriteres innen energisektoren. Dette inkluderer utnyttelse av geotermisk energi og annen omgivelsesvarme. Det er nå etablert et styre for Energi21 som skal følge opp og konkretiserer det videre arbeidet innenfor strategien.