Svar
Kristin Halvorsen: Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.
I Nasjonalbudsjettet 2008, som ble lagt fram høsten 2007, ble det vist til at norsk økonomi var inne i en kraftig høykonjunktur. Norsk økonomi hadde vokst sterkt i fire år. Sysselsettingen var rekordhøy, og ledigheten var kommet ned på et svært lavt nivå. Konjunktursituasjonen tilsa således at bruken av oljeinntekter i 2008 burde øke mindre enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. I tråd med dette foreslo Regjeringen et budsjett for 2008 som innebar en anslått økning i bruken av oljeinntekter med 5,4 mrd. 2008-kroner, tilsvarende 0,3 prosentpoeng målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble anslått til 76,8 mrd. kroner i 2008, om lag 7 mrd. kroner under forventet realavkastning i Statens pensjonsfond – Utland. Til sammenlikning ble mindreforbruket i forhold til 4-prosentbanen anslått til i underkant av 3 mrd. kroner i 2006.
I Nasjonalbudsjettet 2009 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2008 til 74,7 mrd. kroner, vel 2 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2008. Samtidig er anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 betydelig nedjustert. Dette henger sammen med at statsregnskapet for 2007 viste lavere utgifter og høyere inntekter enn tidligere anslått. I Nasjonalbudsjettet 2009 anslås dermed underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien å øke med 0,7 prosentpoeng fra 2007 til 2008. Dette er 0,4 prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008. Budsjettet for 2008 framstår dermed som mer ekspansivt enn lagt opp til høsten 2007. Motstykket til dette er imidlertid at bruken av oljeinntekter i 2007 ble lavere enn ventet.
I Nasjonalbudsjettet 2009 la Regjeringen til grunn en avtakende vekst i norsk økonomi gjennom 2008 og 2009. I lys av en slik utvikling foreslo Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 92 mrd. kroner i 2009. Bruken av petroleumsinntekter bringes dermed opp på linje med forventet realavkastning av fondskapitalen i 2009, slik denne ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2009, etter å ha ligget lavere enn 4-prosentbanen de siste tre årene. Regnet som andel av verdiskapingen, er økningen i det strukturelle budsjettunderskuddet på 0,7 prosentpoeng, som innebærer at 2009-budsjettet gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel.
Slik tallene nå står, anslås det at budsjettpolitikken gir om lag samme stimulans til innenlandsk etterspørsel i 2008 og 2009. Anslagene for den budsjettpolitiske impulsen i 2008 og 2009 vil fortsatt kunne bli endret, bl.a. som følge av ny regnskapsinformasjon for 2008.
I Nasjonalbudsjettet 2009 ble det understreket at usikkerheten om den økonomiske utviklingen er stor og at virkningen på realøkonomien av de vanskelige forholdene i finansmarkedene kunne bli større enn lagt til grunn. Utviklingen i finansmarkedene og i internasjonal økonomi peker nå i retning av at veksten i norsk økonomi vil bli svakere i 2009 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget vedtatt tiltak som sikter mot å bedre finansieringssituasjonen for norske banker. Samtidig har Norges Bank senket styringsrenten og utvidet låneordningen overfor bankene. Regjeringen har videre foreslått å øke rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge.
Regjeringen har understreket at vi er rede til å komme med nye tiltak om nødvendig. Utformingen av slike tiltak må ses i lys av den videre utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Spesielt er det viktig med mer kunnskap om virkningene av de tiltakene som allerede er satt i verk i finansmarkedene.
Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram forslag til finanspolitiske tiltak i månedsskifte januar/februar. Det er viktig at slike tiltak er målrettede og hensiktsmessig dimensjonert. Som et ledd i forberedelsen av tiltakene vil Regjeringen derfor utarbeide nye anslag for utviklingen i norsk økonomi, som vil bygge på mer omfattende informasjon om den økonomiske utviklingen og virkningen av iverksatte tiltak. Vi vil legge vekt på at finanspolitiske tiltak ikke skal hindre en videre nedgang i Norges Banks styringsrente.