Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:304 (2008-2009)
Innlevert: 20.11.2008
Sendt: 21.11.2008
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 27.11.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Avigo har sammen med Universitetet i Agder forsøkt å søke BKA-midler til lese- og skriveopplæring for studenter, og fått avslag med begrunnelsen at studenter ikke er målgruppen for BKA-midler.
Vil statsråden endre retningslinjene slik at studenter også kan omfattes av ordningen eller vil hun vurdere å opprette egne midler for studenter?

Begrunnelse

Studenter med lese- og skrivevansker har ikke rett til opplæring som kan øke deres leseferdighet. Arbeidstakere kan søke midler gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) eller attføring, og elever i grunnskole og videregående skole kan få opplæring gjennom sin individuelle plan. Studenter har ikke disse rettighetene.
Erfaring viser at målrettet individuelt tilpasset lese- og skriveopplæring i løpet av tre måneder kan redusere energibruken i leseprosessen og frigjøre store mengder energi til leseforståelse og bearbeiding av tekstlig meningsinnhold.
Studenter med lese- og skrivevansker har ikke problem med fagtilegnelse. Problemet er at det krever mye energi å lese seg til faget, og det krever mye energi å uttrykke seg skriftlig. Energibruken gjør at mange sliter unødig i hverdagen, og mange gir opp før de har nådd sitt yrkesmål.
Avigo har sammen med Universitetet i Agder forsøkt å søke BKA-midler til lese- og skriveopplæring for studenter, og fått avslag med begrunnelsen at studenter ikke er målgruppen for BKA-midler. Disse midlene bevilges av Stortinget.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Spørsmålet er i utgangspunktet stilet til Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Siden BKA administreres av Kunnskapsdepartementet vil imidlertid Kunnskapsministeren svare på spørsmålet.
Det å ha tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter er en avgjørende forutsetning for all annen læring og kompetanseutvikling, og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Med Kompetansereformen fikk voksne rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Selv om denne reformen ga voksne rett til tilpasset grunnskole og videregående opplæring har den ikke ført til økt deltakelse. Mange voksne med svake grunnleggende ferdigheter har dårlige erfaringer fra skolen og ønsker ikke å delta i tilbud gjennom det offentlige utdanningssystemet. De ønsker ofte tilbud gitt på andre arenaer, som for eksempel arbeidsplassen.
Program for basiskompetanse i arbeidslivet, BKA er en tilskuddsordning til bedrifter og offentlige virksomheter som er villige til å gi sine medarbeidere opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy. Målgruppen er ansatte med liten formell utdanning. Ordningen omfatter også arbeidssøkere som vil ha nytte av slik opplæring for å få innpass i arbeidslivet. For å sikre at opplæringen treffer de den er beregnet for, er en av forutsetningene at opplæringen skal skje på arbeidsplassen.
BKA bygger på opplæring i grunnleggende ferdigheter tilsvarende grunnskolens nivå. Det er utvikla egne rammeverk som bygger på læreplanene for grunnskolen, som verktøy for at opplæringen blir tilpasset voksnes arbeids- og livssituasjon. Det er og utviklet egne tester som skal kartlegger hvilket nivå den enkelte har som utgangspunkt, slik at opplæringen også kan tilpasses individuelle behov. Målet er at flere skal få styrket sin kompetanse slik at de føler seg tryggere i arbeidslivet og eventuelt motiveres for videre yrkesopplæring eller studieforberedende opplæring.
ECON Pöyry har evaluert erfaringene fra ordningen med sikte på blant annet å utvikle kvaliteten på programmet. Evalueringen viser at BKA treff målgruppen godt og at de som gjennomfører programmet føler seg sikrere og er mer åpne for nye kurs og opplæringstiltak.
BKA er ikke et program som retter seg inn mot studenter i høyere utdanning. Studenter med lese- og skrivevansker må få tilrettelagt studiene innenfor de rammene som gjelder for høyere utdanning. I Universitets- og høgskoleloven § 4-3 Læringsmiljø står det: ”(5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.”
Departementet er fornøyd med at BKA treffer målgruppen og at programmet har god virkning på de som gjennomfører det. Departementet har i dag ingen planer om å endre retningslinjene for BKA slik at programmet også skal omfatte studenter i høyere utdanning.