Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:311 (2008-2009)
Innlevert: 21.11.2008
Sendt: 24.11.2008
Besvart: 05.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hva er nettovirkningen på statens inntekter og utgifter av at en person går over fra lønnet arbeid til arbeidsledighet?

Begrunnelse

En person i arbeid jobber og betaler skatt, mens dersom vedkommende går ut i arbeidsledighet, mottar personen arbeidsledighetstrygd fra det offentlige. Vedkommende betaler også skatt av trygden, så jeg er her ute etter den provenymessige nettovirkningen for staten ved at en person blir arbeidsledig, sammenlignet med at vedkommende fortsatt står i jobb. I tillegg har dette ringvirkninger i form av redusert kjøpekraft, som slår inn på blant annet statens merverdiavgiftsinntekter.
Tallet vil selvsagt også avhenge av hvilket lønnsnivå vedkommende hadde, og det kan derfor tas utgangspunkt i en gjennomsnittslønn, og eventuelt en standard industriarbeiderlønn.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Dagpengesystemet skal oppfylle et velferdspolitisk mål om å gi tilstrekkelig inntektssikring for arbeidsledige, slik at de kan konsentrere seg om å finne arbeid. Samtidig er det viktig at systemet er utformet slik at arbeidsledige gis best mulige insentiver til å søke jobb og ta del i det ordinære arbeidslivet. På denne bakgrunnen er varigheten for å kunne motta dagpenger begrenset til to år. Samtidig stilles det krav om at dagpengemottakeren skal være aktiv arbeidssøker, bl.a. at arbeidssøking skal dokumenteres. Det stilles videre krav om mobilitet, både geografisk og yrkesmessig. Det kan også stilles krav om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak med sikte på å kvalifisere for nytt arbeid.

Dagpengenes størrelse beregnes ut i fra personens dagpengegrunnlag. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser personen fikk utbetalt i siste kalenderår eller i gjennomsnitt for de 3 siste årene før krav om dagpenger ble fremmet. Dagpengene utgjør pr. dag 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette blir i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt. Inntekter over kr 421 536 (6G) regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Det vil si at en enslig person uten barn med en lønnsinntekt på 436 000 kroner (anslått gjennomsnittslønn inkl. overtid for en heltidsansatt i 2008 basert på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for 2007) som ikke har andre inntekter, vil få om lag 263 000 kroner i dagpenger i året gitt at personen oppfyller kravene for dagpenger.

Inntektsskatten for denne personen vil reduseres fra om lag 127 900 kroner til 64 500 kroner. Det offentliges skatteinntekter reduseres med 63 400 kroner.

Den generelle satsen i merverdiavgiften er 25 pst., men enkelte vare- og tjenestegrupper er ilagt redusert sats (14 pst.) eller lav sats (8 pst.). I tillegg er enkelte vare- og tjenestegrupper unntatt merverdiavgift eller har nullsats. Basert på tallgrunnlag som viser privat konsum fordelt på ulike varer og tjenester, kan en anslå at den gjennomsnittlige merverdiavgiftssatsen er om lag 20 pst. I tillegg er enkelte varer ilagt særavgifter. Dette er sett bort fra i beregningen under.

Personen i eksempelet ovenfor får redusert sin disponible inntekt fra 308 100 kroner til 198 500 kroner. For å kunne si noe om hvordan dette påvirker det offentliges inntekter fra merverdiavgiften, må en anta noe om personens forbruksmønster og hvordan konsumet reduseres når den disponible inntekten faller. Dersom en legger til grunn at reduksjonen i disponibel inntekt fører til en like stor reduksjon i konsum, dvs. at sparingen ikke endres, og at den gjennomsnittlige avgiftssatsen for dette konsumet er på 20 pst., vil det offentliges inntekter reduseres med om lag 18 300 kroner. Hvis personens sparing reduseres noe, vil reduksjonen i offentlige inntekter fra merverdiavgift bli mindre.