Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:335 (2008-2009)
Innlevert: 26.11.2008
Sendt: 26.11.2008
Besvart: 02.12.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Vinteren er for lengst kommet. Mange steder er også snøen for lengst kommet og bilistene har hatt sine første møter med snø og vinterføre på norske veier. Bilistene har klare forventninger om at veien skal være både brøytet og saltet slik at trafikken kan avvikles på en sikker måte. Landets 31 fjelloverganger gir de største utfordringene og er ofte rammet av stengning eller kolonnekjøring.
Regjeringen øker budsjettet for drift og vedlikehold, men hva gjøres spesielt for å bedre fremkommeligheten på vinterveiene?

Begrunnelse

Statens vegvesen har selv utarbeidet en oversikt som viser omfanget av stengte veier på landets fjelloverganger og bruk av kolonnekjøring. Omfanget av stengning er stort og bruk av kolonnekjøring er omfattende. Dette understreker de store utfordringene ved vinterdrift generelt og vinterdrift på høyfjellsovergangene spesielt.
Det er selvsagt bra at budsjettforslaget for 2009 har økning i midler til drift og vedlikehold av veinettet; et omfattende etterslep grunnet for små bevilgninger under flere regjeringer har økt vedlikeholdsetterslepet. De økte bevilgningene kan muligens forhindre ytterligere økning i vedlikeholdsetterslep, men ikke redusere omfanget av etterslep; det krever betydelig større innsats. Av midlene foreslått til drift og vedlikehold blir deler brukt på vinterdrift. Bilistene forventer god fremkommelighet og god sikkerhet på veiene også om vinteren og under vinterlige og vanskelige kjøreforhold. Mål og strategier for vinterdrift på veiene generelt og for veiene på høyfjellsovergangene spesielt er derfor viktig. Det er også ressursrammer og tiltak for å sikre god sikkerhet og god fremkommelighet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Regjeringen er opptatt av å ha sikre og fremkommelige veier. Dette er en stor oppgave, og derfor øker Regjeringen bevilgningene til drift og vedlikehold av veinettet. Drift av vegnettet utføres av entreprenører. Oppgavene er beskrevet og avtalt gjennom om lag 100 funksjonskontrakter. Disse har en løpetid på i hovedsak fem år. Statens vegvesen bruker om lag 900 mill. kroner pr år til vinterdrift. Det omfatter brøyting, strøing med sand, salting og bortkjøring av snø. Her er også høyfjellstrekningene inkludert.

Standarden som legges til grunn for arbeidet som utføres av entreprenørene ligger fast over flere år, blant annet som følge av kontraktens gyldighetstid. Den ble sist endret i 2003. Det pågår nå en gjennomgang av hele standarden for drift og vedlikehold av vegnettet.

Statens vegvesen har lagt ned et betydelig arbeid de siste årene for å sikre at leveransene blir i tråd med de bestillinger som foretas. Det er det stilt strengere krav til at entreprenøren skal ha et eget kvalitetssystem, samt oppfølging på dette området. Kvalitetssystemet skal være i samsvar med vanlige kvalitetsstandarder som brukes i næringslivet ellers, og skal verifiseres av eksterne revisorer.

For de kontrakter som ble inngått på et tidligere tidspunkt enn 1. september 2008, har vegvesenet sendt ut en instruks som ble gjort gjeldende 1. november 2007. Det går fram av instruksen at de kontraktsansvarlige skal gjennomgå kontraktene på en systematisk måte, og sjekke ut mot de krav som er gjort gjeldende for disse. De fleste entreprenørene har i sine kvalitetshåndbøker forpliktet seg til å etterleve de kvalitetsstandardene som er vanlige på området.

Statens vegvesen har sett at det er et betydelig opplæringsbehov både hos entreprenørene og hos vegvesenets byggeledere for å sikre at kvalitetskravene blir fulgt slik som avtalt gjennom kontraktene. På denne bakgrunn gjennomfører vegvesenet i samarbeid med det Norske Veritas et opplæringsprogram for egne ansatte. Statens vegvesen har også sett at entreprenørenes kontraktsansvarlige har et tilsvarende opplæringsbehov. På denne bakgrunn har Statens vegvesen tatt opp dette spørsmålet i møte med bransjeorganisasjonene og invitert til et samarbeid om gjennomføring av et opplæringsprogram.

Trafikantenes forventninger til fremkommelighet er høy, og ofte også høyere enn det som er mulig å innfri, spesielt når været skifter brått og temperaturen er rundt 0. Det samme er tilfelle med snøvær. Det må påregnes noe tid å etablere gode kjøreforhold i slike situasjoner, og trafikantene må regne med at det i perioder kan være vanskelige kjøreforhold. Det gjelder også der det ellers normalt er god friksjon, selv om det foretas preventive tiltak. Sikkerheten til trafikantene må selvsagt gå foran i slike situasjoner.

For å gi bedre informasjon til trafikantene og forsøke å avstemme forventningene deres til det som er mulig å levere av framkommelighet på vanskelig føre, lager Statens vegvesen nå et nytt informasjonsopplegg som tar for seg hva som kan forventes under ulike forhold.