Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:336 (2008-2009)
Innlevert: 26.11.2008
Sendt: 27.11.2008
Besvart: 05.12.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Brukstiden for trygdebiler er 11 år. For mange er utgiftene til vedlikehold og service vanskelige å klare. Bilen er brukerens eiendom og NAV har ikke noe krav i bilen. I en gitt situasjon kan en bruker komme i en vanskelig økonomisk situasjon og måtte gå inn i en gjeldsordning med nedbetaling av gjeld til kreditorer. Trygdebilen kan da kreves solgt for å dekke gjeld, så vidt jeg har forstått. Brukeren blir ofte helt uten mulighet til å bevege seg utenfor hjemmet.
Hvordan mener statsråden en slik situasjon skal behandles?

Begrunnelse

En person som har trygdebil har flere alvorlige lidelser som gjør ham helt avhengig av trygdebilen for, i det hele tatt, å kunne bevege seg utenfor hjemmet. Han har søkt om grunnstønad for å kunne klare bl.a. utgiftene til vedlikehold og service på bilen og til de store utgiftene han har i forbindelse med sin sykdom. Han har Bekhterev Psoriasis artritter Lymfeødem og må bruke kompressjonsstrømper og kompresjonsbandasje og diverse sårforebyggende materialer. Søknaden er blitt avslått. Etter å ha gått på rehabiliteringspenger og attføring er han nå blitt helt ufør og hans økonomi har stadig forverret seg I løpet av tiden med sykdom har han pådratt seg gjeld og han har fått hjelp av sosialtjenesten til en gjeldsordning og nedbetaling av gjeld. Han har også oppdaget at hans kreditorer, hvis de skulle kreve det, kan ta utlegg i hans trygdebil, som er hans eiendom. Han frykter nå at han vil miste bilen og finner det merkelig at det kan tas utlegg i en bil som er finansiert (delvis) av NAV og som er et hjelpemiddel i en sykdomssituasjon.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Gjennom folketrygdloven kan personer med nedsatt funksjonsevne få stønad til ordinær personbil (såkalt gruppe 1-bil) eller spesielt tilrettelagt kassebil (såkalt gruppe 2-bil). Stønad til gruppe 1-bil gis som et økonomisk behovsprøvd tilskudd, og bruker kan selv velge hva slags kjøretøy han eller hun vil kjøpe så lenge det er egnet til formålet. I gruppe 2 gis det stønad til et konkret kjøretøy fra Arbeids- og velferdsetaten i form av et rente- og avdragsfritt lån. Både tilskuddet og lånet avskrives over 11 år.

Dersom bruker får stønad til en bil i gruppe 2, skal Arbeids- og velferdsetaten ha førsteprioritetspant i bilen pålydende det rente- og avdragsfrie lånet som er gitt. Andre fordringshavere kan ta pant med dårligere prioritet dersom de ønsker det. Dette vil imidlertid sjelden være hensiktsmessig.

Der det er gitt stønad til bil i gruppe 1, har Arbeids- og velferdsetaten sikret det økonomiske tilskuddet med et gjeldsbrev. Det vil si at Arbeids- og velferdsetaten ikke har sikkerhet for sitt krav i en konkret bil, og at det er åpning for at andre kreditorer kan ta pant i brukers bil.

Det er namsmannen som etter lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) bestemmer hvorvidt det skal tas utlegg i et formuesgode eller ikke og således må vurdere betydningen av at bilen eller tilskuddet til bil er gitt som et hjelpemiddel. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at deres erfaring er at namsmannen er varsom med å ta utlegg i trygdebiler. Namsmannens vedtak om utlegg kan påklages til tingretten.

Når en person får omfattende økonomiske problemer, vil dette kunne ramme også et formuesgode som bil som vedkommende har fått økonomisk støtte til å skaffe seg. Vedkommende vil da komme i samme situasjon som de som enten ikke kan kjøre bil og/eller ikke har økonomi til å skaffe seg bil overhodet. I slike tilfeller kan det være tale om andre transportordninger, f eks ordningen med arbeids- og utdanningsreiser. Denne skal sikre at brukere med nedsatt funksjonsevne ikke blir hindret i å komme seg til og fra jobb eller utdanning pga transportproblemer som skyldes funksjonshemning. I tillegg kan brukere søke fylkeskommunen om tilrettelagt transport (den såkalte TT-ordningen) som ligger under Samferdselsdepartementet.