Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:339 (2008-2009)
Innlevert: 26.11.2008
Sendt: 27.11.2008
Besvart: 05.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge BBC den 18/11-08 har myndighetene i Taiwan bestemt at alle 23 millioner innbyggere i landet skal få et gavekort på ca. kroner 700,- som kan benyttes til å handle i landets butikker og restauranter. Myndighetene hevder at dette vil øke BNP med rundt 0,64 % i 2009. Finansministeren har tidligere tatt til orde for at shopping er en effektiv måte for å unngå nedgangstider.
Vurderer finansministeren å følge Taiwans eksempel og dele ut gavekort, som kan benyttes innenlands, til alle landets innbyggere?

Begrunnelse

Finansministeren har tidligere blitt sitert på at norske husholdninger må bruke mer penger. Problemet er at ikke alle har mer penger å bruke og at et slikt råd for mange familier kan være direkte uforsvarlig. FrP har på sin side tatt til orde for skatte- og avgiftskutt som vil gi familier større rom for fornuftige innkjøp, som igjen vil gi positive effekter for norsk økonomi – og har således ikke behov for å ty til tiltak som i Taiwan. Siden Regjeringen konsekvent har nektet å gjennomføre skatteletter vil det være umulig for folk flest å følge finansministerens oppfordring om å shoppe mer. I den forbindelse er det interessant å få avklart om det er tiltak som beskrevet i Taiwan, finansministeren vil gjennomføre for å nå sitt mål om at folk skal shoppe mer.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: En medvirkende årsak til de problemene vi opplever i dag, er tillitssvikt mellom aktørene i de internasjonale finansmarkedene. Dette gjør banker og finansinstitusjoner lite villige til å låne hverandre penger. Stor forsiktighet blant enkeltaktører kan bli selvforsterkende og må møtes med tiltak som kan bidra til at tilliten mellom aktører i finansmarkedene kommer tilbake.
Det vil også kunne forsterke avdempingen i norsk økonomi, dersom husholdninger og bedrifter baserer sin etterspørsel på usikkerhet og frykt, og ikke på en nøktern vurdering av sin egen økonomiske situasjon. Jeg har tidligere sagt at husholdninger med normale jobber og inntekter bør opptre normalt framover. Det vil også bidra til at hjulene holdes i gang. Norge påvirkes av uroen i finansmarkedene, men etter flere år med sterk vekst har vi høy sysselsetting og et godt utgangspunkt til å møte disse utfordringene.
Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å motvirke den vanskelige situasjonen i finansmarkedene. Stortinget sluttet seg 24. oktober til Regjeringens bytteordning for bankene, der de kan bytte sine obligasjoner med fortrinnsrett mot statspapirer. Den første auksjonen i bytteordningen ble holdt 24. november, og det ble tildelt 10 mrd. kroner. I den andre auksjonen, 1. desember, ble det tildelt 11 mrd. kroner. Det vil bli avholdt ytterligere to auksjoner før jul.
Finansdepartementet gjør visse endringer i ordningen med virkning fra og med neste auksjon 8. desember. For det første skal bankene også kunne delta i auksjonene gjennom sine kredittforetak. For det andre vil kravet om sikkerhetspåfylling i løpetida til bytteavtalene under visse forutsetninger falle bort. Hensikten med disse endringene er at flest mulig banker raskt kan delta i ordningen.
For mindre banker som ikke så lett kan ta del i byttelånsordningen med boliglånsobligasjoner legger Norges Bank ut F-lån med to års løpetid. Disse F-lånene har maksimale lånerammer på én mrd. kroner. Den første auksjonen ble avholdt 26. november, og det ble tildelt i underkant av 12,6 mrd. kroner, det samme som budgivingen. Lånene har fast rente på 4,4 pst. Norges Bank tar sikte på å legge ut nye auksjoner med virkning 1. februar og kanskje én til i mai måned.
Disse tiltakene bedrer bankenes mulighet for finansiering og de kan dermed også bedre tilliten mellom banker. Det vil gjøre bankene bedre i stand til å yte lån til lavere renter.
Som hjelp til eksportrettet næringsliv har Regjeringen foreslått å øke rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge, og vi har kommet fram til en avtale om lån til Eksportfinans. Disse tiltakene er viktige bidrag til eksportrettede virksomheter. Videre vil kommunenes lånemuligheter styrkes gjennom tilførselen av ny egenkapital til Kommunalbanken som Regjeringen har foreslått.
Det vises videre til brev av 26. november som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Reidar Sandal. I brevet står det bl.a.:

"[...] Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram forslag til ytterligere finanspolitiske tiltak i månedsskiftet januar/februar. Det er viktig at slike tiltak er målrettede og hensiktsmessig dimensjonert. Som et ledd i forberedelsen av tiltakene vil Regjeringen derfor utarbeide nye anslag for utviklingen i norsk økonomi, som vil bygge på mer omfattende informasjon om den økonomiske utviklingen og virkningen av iverksatte tiltak. Vi vil legge vekt på at finanspolitiske tiltak ikke skal hindre en videre nedgang i Norges Banks styringsrente.
Regjeringen vil fremme tiltak som er egnet til å stimulere sysselsettingen. Vi vil prioritere midlertidige tiltak som kan reverseres når den økonomiske situasjonen er normalisert. Regjeringens miljø- og fordelingsprofil vil ligge til grunn ved utformingen av nye budsjettendringer. I arbeidet med nye tiltak vil vi vurdere situasjonen for kommunesektoren spesielt, både fordi vi er oppmerksomme på at kommunesektoren har betydelige behov og fordi kommunene har muligheter til raskt å sette i gang tiltak som har betydning for sysselsettingen."