Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:341 (2008-2009)
Innlevert: 27.11.2008
Sendt: 27.11.2008
Besvart: 03.12.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Tromsø kommune som er ansvarlig for helsetjenesten i Tromsø fengsel, har nylig måttet gå til det ekstraordinære skritt å beordre leger til tjeneste i fengselet for å kunne gi de innsatte det legetilbudet de har krav på.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i den foreliggende kompetansestriden mellom leger og fengselsledelse i Tromsø og uklarhetene når det gjelder tilsynsansvar og for å bringe legetjenesten tilbake i en normalsituasjon?

Begrunnelse

Legesituasjonen ved Tromsø fengsel har over lengre tid vært problematisk som følge av det som synes å være en kompetansestrid mellom fengselslege og fengselsledelse når det gjelder helsemessig oppfølging av innsatte. Samtidig er det stor forvirring om hvordan tilsynet for legetjeneste i fengsel faktisk fungerer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Når representanten Aspaker viser til kompetansestriden mellom leger og fengselsledelse ved Tromsø fengsel, legger jeg til grunn at det dreier seg om tilfeller hvor fengselsleder og fengselslegen har vært uenig i behandlingen av enkeltinnsatte, eller at det er uenighet om vektleggingen av medisinske uttalelser i enkeltsaker hvor medisinskfaglige uttalelser er sentrale.

Kompetanse til å fatte beslutninger i enkeltsaker

Hovedregelen er at det er lokalt nivå i kriminalomsorgen som har beslutningsmyndighet i enkeltsaker etter straffegjennomføringsloven. Dette innebærer at fengslet fatter beslutninger i mange saker hvor helsefaglige vurderinger vil være viktige premisser. Dette gjelder for eksempel søknader om avbrudd i straffegjennomføringen, søknader om overføring til behandlingsinstitusjon herunder sykehus og søknader om prøveløslatelse på halv tid. Lokalt nivå ved fengselsleder avgir også uttalelse i benådningssaker hvor søkeren har påbegynt fengselsstraffen.

I ovennevnte sakstyper er kriminalomsorgens saksbehandlere ofte avhengig av medisinskfaglige vurderinger fra fengselshelsetjenesten. Kriminalomsorgen innhenter jevnlig informasjon fra leger om hvordan de oppfatter den enkelte innsattes helsetilstand, herunder hvilken effekt ulike tiltak antas å ville ha på den enkelte. Å avgi legeerklæringer i enkeltsaker er en viktig del av fengselshelsetjenestens virksomhet. Kriminalomsorgen fatter sine beslutninger i enkeltsaker etter en helhetsvurdering av sakens omstendigheter. I denne vurderingen er kriminalomsorgen ikke bundet av helsepersonells eventuelle anbefalinger, men deres vurderinger vil alltid være viktige premisser i avgjørelsen. Eksempler på tilfeller hvor kriminalomsorgen kan ha et annet syn er i saker hvor samfunnets sikkerhet er truet i vesentlig grad, for eksempel ved at det ansees fare for at innsatte kan begå nye alvorlige straffbare handlinger. I slike situasjoner vil imidlertid kriminalomsorgen være forpliktet til å ivareta domfeltes behov for adekvat helsehjelp på best mulig måte innenfor kriminalomsorgens rammer.

Tilsyn med fengselshelsetjenesten

Når det gjelder det overordnede medisinskfaglige tilsynsansvaret for fengselshelsetjenesten fastslår Kommunehelsetjenesteloven at fengselshelsetjenesten er en del av kommunens ansvar. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med virksomheten og skal påse at organiseringen av fengselshelsetjenesten er i samsvar med lov og forskrift. Statens helsetilsyn har et overordnet tilsynsansvar. Kriminalomsorgen har på sin side ansvar for å tilby egnede lokaler slik at helsetjenestene kan tilbys innsatte på en tilfredsstillende måte. Mitt inntrykk er derfor at tilsynsansvaret for fengselshelsetjenesten er klart definert i gjeldende lovverk.

Samarbeidet mellom fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen

Fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har jeg fått opplyst at samarbeidet mellom fengselshelsetjenesten og fengslene i all hovedsak synes å fungere tilfredsstillende. Den aktuelle saken fra Tromsø reiser imidlertid noen problemstillinger som bør vurderes nærmere. Jeg har derfor bedt Justisdepartementet om å ta initiativ til en nærmere gjennomgang av gjeldende rutiner for samarbeidet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten. Gjennnomgangen av rutinene bør skje i nært samarbeid med de sentrale helsemyndighetene. Siktemålet er å få avklart hvorvidt kriminalomsorgens, helsevesenets og ikke minst innsattes behov ivaretas på en god nok måte.