Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:346 (2008-2009)
Innlevert: 27.11.2008
Sendt: 28.11.2008
Besvart: 04.12.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Regjeringen har varslet en rekke innstramminger i asylpolitikken for å redusere tilstrømming av asylsøkere til Norge.
Innebærer disse tiltakene også en strengere praksis i vurderingen av barns tilknytning til riket, og, dersom svaret er nei, hvordan vil statsråden sikre at innstrammingene ikke rammer barn ved at praksis overfor barn og vurderingen av deres tilknytning til riket blir strengere?

Begrunnelse

I 2007 vedtok Stortinget en oppmykning av regelverket når det gjelder behandling av saker som gjelder lengeværende barn. Terskelen for å kunne få opphold på når det foreligger "sterke menneskelige hensyn" ble senket, og barns tilknytning til riket skal tillegges vekt.
I forbindelse med at disse regelendringene ble annonsert i 2006 uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminisiter, Bjarne Håkon Hansen til Dagbladet at

"Vi må forholde oss til at barn raskere opparbeider seg tilknytning til landet enn det voksne gjør. Og av hensyn til barnet må det føre til at flere får bli, selv om medaljens bakside kan være at foreldre som ikke har et beskyttelsesbehov og ikke har samarbeidet med myndighetene om retur, får bli i landet. Det er et dilemma. Det kan gi et signal om at det lønner seg å ikke samarbeide med myndighetene. Men her har regjeringen skåret gjennom av hensyn til barnet."

Videre uttalte han at

"Det som er klart er at flere barn, og dermed deres familier, kommer til å få bli i landet etter denne endringen.
- Men i den endelige forskriften vil vi ikke knytte det til antall år. Det vil ikke bli slik at barn som har ventet i flere år, automatisk får opphold. Et barn som kom hit som åtteåring og har bodd her i fire år, gått på skole og fått venner, har en sterk tilknytning til landet. Et barn som kom hit ei uke gammel og har vært her like lenge, har ikke nødvendigvis opparbeidet sterk tilknytning. Jeg tror mange barn som har vært her i flere år, vil få opphold når vi endrer forskriften. Men jeg kan ikke garantere at alle får det."

Vi har fått flere innspill som kan tyde på at den praksis som daværende statsråd la opp til, er strammet inn. For eksempel var det en ni år gammel gutt fra Iran som har bodd over fire i Norge som nylig fikk avslag. Han har gått i norsk barnehage. Han går nå i 4. klasse og har hele sin skolegang i Norge. Norsk er det eneste språket han kan lese og skrive. Like fullt har utlendingsmyndighetene vurdert at hans tilknytning til riket ikke er sterk nok til at han får bli. Resultatet er at han må rives opp fra skole og fritidsaktiviteter og starte helt på ny å lære å lese og å skrive. Det forventes ikke at statsråden kan gå inn i enkeltsaker, men at han følger nøye med på utviklingen slik at ikke barn rammes av innstrammingene.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Regjeringens tiltakspakke for å redusere antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, innebære ikke en strengere praksis knyttet til vurderingen av barns tilknytning til Norge.

Jeg vil for ordens skyld understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som er ansvarlig for i aktuelle saker å vurdere bestemmelsen i utlendingsforskriften § 21b om at barns tilknytning til riket skal tillegge særlig vekt i vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Jeg legger til grunn at denne vurderingen gjøres på faglig solid grunnlag, og i tråd med gjeldende regelverk.

For øvrig vil jeg bemerke at den aktuelle forskriftsbestemmelsen kun regulerer vektleggingen av barns tilknytning til Norge knyttet til vurderingen av sterke menneskelige hensyn. Bestemmelsen sier ikke noe om hvorvidt det skal gis en tillatelse eller ikke.

Selv om man etter en helhetsvurdering finner at det foreligger sterke menneskelige hensyn blant annet som følge av barnets tilknytning til Norge, er det ikke dermed gitt at barnet vil få en oppholdstillatelse. I vurderingen av om tillatelse skal gis etter utlendingsloven § 8 annet ledd vil det blant annet kunne tillegges vekt om det foreligger omstendigheter som kan medføre utvisning. I noen saker kan det også være slik at hensynet til barnets beste, som i følge barnekonvensjonen skal vurderes i alle saker som gjelder barn, taler for at søknaden avslås/klagen ikke tas til følge. Hvis hensynet til barnets beste taler for at barnet bør være i hjemlandet, vil det kunne føre til at oppholdstillatelse ikke gis. Hver sak må altså vurderes konkret, og det vil fortsatt være saker som avslås, uten at det innebærer at det har skjedd noen generell innstramming av praksis når det gjelder vurderingen av barns tilknytning til Norge.