Bjørg Tørresdal (KrF): Regjeringen har varslet en rekke innstramminger i asylpolitikken for å redusere tilstrømming av asylsøkere til Norge.
Innebærer disse tiltakene også en strengere praksis i vurderingen av barns tilknytning til riket, og, dersom svaret er nei, hvordan vil statsråden sikre at innstrammingene ikke rammer barn ved at praksis overfor barn og vurderingen av deres tilknytning til riket blir strengere?
Begrunnelse
I 2007 vedtok Stortinget en oppmykning av regelverket når det gjelder behandling av saker som gjelder lengeværende barn. Terskelen for å kunne få opphold på når det foreligger "sterke menneskelige hensyn" ble senket, og barns tilknytning til riket skal tillegges vekt.
I forbindelse med at disse regelendringene ble annonsert i 2006 uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminisiter, Bjarne Håkon Hansen til Dagbladet at
"Vi må forholde oss til at barn raskere opparbeider seg tilknytning til landet enn det voksne gjør. Og av hensyn til barnet må det føre til at flere får bli, selv om medaljens bakside kan være at foreldre som ikke har et beskyttelsesbehov og ikke har samarbeidet med myndighetene om retur, får bli i landet. Det er et dilemma. Det kan gi et signal om at det lønner seg å ikke samarbeide med myndighetene. Men her har regjeringen skåret gjennom av hensyn til barnet."
Videre uttalte han at
"Det som er klart er at flere barn, og dermed deres familier, kommer til å få bli i landet etter denne endringen.
- Men i den endelige forskriften vil vi ikke knytte det til antall år. Det vil ikke bli slik at barn som har ventet i flere år, automatisk får opphold. Et barn som kom hit som åtteåring og har bodd her i fire år, gått på skole og fått venner, har en sterk tilknytning til landet. Et barn som kom hit ei uke gammel og har vært her like lenge, har ikke nødvendigvis opparbeidet sterk tilknytning. Jeg tror mange barn som har vært her i flere år, vil få opphold når vi endrer forskriften. Men jeg kan ikke garantere at alle får det."
Vi har fått flere innspill som kan tyde på at den praksis som daværende statsråd la opp til, er strammet inn. For eksempel var det en ni år gammel gutt fra Iran som har bodd over fire i Norge som nylig fikk avslag. Han har gått i norsk barnehage. Han går nå i 4. klasse og har hele sin skolegang i Norge. Norsk er det eneste språket han kan lese og skrive. Like fullt har utlendingsmyndighetene vurdert at hans tilknytning til riket ikke er sterk nok til at han får bli. Resultatet er at han må rives opp fra skole og fritidsaktiviteter og starte helt på ny å lære å lese og å skrive. Det forventes ikke at statsråden kan gå inn i enkeltsaker, men at han følger nøye med på utviklingen slik at ikke barn rammes av innstrammingene.