Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:352 (2008-2009)
Innlevert: 28.11.2008
Sendt: 01.12.2008
Besvart: 04.12.2008 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Ser statsråden at en slik henleggelse pga. manglende kapasitet svekker tilliten til politiet, og gjør at Norge blir et fristed for kriminelle?

Begrunnelse

I Stavanger Aftenblad den 28.november 2008 kan vi lese om en gatekjøkkeneier som gav politiet kontoopplysninger og overvåkningsbilder av mannen som stjal en stol. Politiet i Stavanger henla saken på grunn av manglende kapasitet. Statsråden har selv sagt at det er viktig å bekjempe vinningskriminalitet. Dette er kriminalitet som rammer folk flest, og de har tillit til at politiet oppklarer saker som blir anmeldt. Ved å bekjempe vinningskriminalitet, kan en også klare å sette inn hjelpetiltak raskt slik at den kriminelle ikke forsetter den kriminelle løpebane.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg understreke at det er viktig at straffbare handlinger oppklares og at straffesaker iretteføres. Det er også av stor viktighet at sakene vurderes individuelt og under hensyntaken til de rettssikkerhetsprinsipper som vårt rettssystem bygger på.
Videre er det sentralt at den enkelte politimester også vektlegger sentrale prioriteringer og alvorlighetsgraden i straffesakene når begrensede ressurser skal brukes på en best mulig måte i politidistriktet.
Når det gjelder begrunnelsen for å henlegge saker, som den aktuelle saken du nevner fra Stavanger, er jeg både formelt og faktisk avskåret fra å kommentere den. Slike enkeltsaker hører inn under påtalemyndigheten, som ledes av Riksadvokaten. Påtalemyndigheten er ikke undergitt justisministerens instruksjonsmyndighet i enkeltsaker og rapporterer heller ikke om innholdet i de vurderinger som ligger til grunn i påtalemessige avgjørelser.
Generelt kan jeg likevel si at opplysninger fra Oslo politidistrikt i 2007, tyder på at svært få saker med klare bevis ble henlagt under henvisning til manglende saksbehandlingskapasitet. I saker med såkalt ”kjent gjerningsmann”, ble mindre enn 1 % av anmeldte voldssaker, som også omfattet trusler, hvor det var angitt en mulig gjerningsmann henlagt som følge av manglende saksbehandlingskapasitet. Det finnes ingen tilgjengelig statistikk på saker som bare inneholder sterke indisier/bevis til videre etterforsking, i forhold til henleggelse på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet.
Riksadvokaten har ved flere anledninger gitt direktiver til statsadvokatene og politiet om prioriteringer for henleggelse av straffesaker, særlig knyttet til saker med såkalt kjent ”gjerningsmann”. Riksadvokaten har forutsatt at før det eventuelt besluttes å henlegge en sak på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, må det være foretatt en konkret, nøye vurdering av politidistriktets arbeidssituasjon, hvor omfattende etterforsking den aktuelle sak antas å kreve, om det er grunn til å tro at etterforsking vil lede til konkrete resultat og konkretisering av straffeansvar og i tilfelle hvilken reaksjon som synes hensiktsmessig.
I tillegg vil jeg nevne at en eventuell klage på påtalemyndighetens henleggelse vil bli oversendt Statsadvokaten med uttalelse fra politimesteren, hans faste stedfortreder eller kriminalsjef. I en slik oversendelse vil vurderinger som er gjort i forbindelsen med henleggelsen oppstilles. Statsadvokatene er gitt et særlig ansvar for å følge opp at disse direktiver blir etterlevd av politiet, både gjennom behandling av klager og gjennom jevnlige inspeksjoner av politidistriktene.
Norge er ikke et fristed for kriminelle, og politiets tillit er viktig å verne om.
På generelt grunnlag har Riksadvokaten tidligere stilt seg noe spørrende til om kapasitetshenleggelser alltid er den riktige henleggelsesgrunn i slike saker. Det kan være noe uvisst hva som ligger i en slik definisjon. Realiteten i noen slike saker kan være at det mer er tale om en bevissituasjon som gjør at det erfaringsmessig med høy grad av sannsynlighet ikke vil være mulig å klarlegge saken, enn at det ikke finnes kapasitet. Da vil hensynet til viktige rettssikkerhetsprinsipper og best mulig bruk av tildelte resurser være parametrer som vil måtte vurderes.