Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:353 (2008-2009)
Innlevert: 28.11.2008
Sendt: 01.12.2008
Besvart: 04.12.2008 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hva mener statsråden er den prinsipielle forskjellen med å bruke sivile åstedsgranskere og å bruke sivil analysekapasitet på DNA?

Begrunnelse

I Aftenposten den 28. november kan vi lese at statsråden nå vurderer å bruke sivile åstedsgranskere til å sikre DNA-spor og fingeravtrykk, der politiet ikke har kapasitet til å oppsøke åstedet. I forbindelse med behandlingen av utvidelse av bruk av DNA nekter statsråden å bruke GENA som er et privat analysefirma, begrunnet med at all innhenting og analyse av DNA skulle skje i statlig regi pga. rettssikkerheten.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Spørsmålet som er stilt synes å være basert på en grunnleggende misforståelse om hva ideen om sivile åstedsgranskere går ut på. Det jeg uttalte meg om til Aftenposten den 28. november var en ide om å igangsette et prøveprosjekt for å bruke ansatte i politiet med en annen bakgrunn enn Politihøgskole og som etter omfattende opplæring kvalifiseres til å foreta undersøkelser av typiske hverdagskriminalitetsåsteder. Det er dette som menes med sivile åstedsgranskere. Det er altså ikke snakk om å privatisere eller konkurranseutsette denne type polititjeneste.
I Soria Moria-erklæringen går Regjeringen mot privatisering av myndighetenes strengeste tvangsutøveløse og vil ikke konkurranseutsette politi- og fengselsvesen. I tråd med Soria Moria-erklæringen ble det private fangetransportprosjektet besluttet ikke videreført, da kontrakten utløp i oktober 2006, forutsatt at et reelt alternativt innenfor det offentlige forelå. Regjeringen har også tatt et klart standpunkt mot privatisering av analyse av DNA-spor i straffesaker. Behandlingen og analysen angår rettssikkerhetsmessige hensyn i vid forstand – det er tale håndtering av bevismateriale. Dette sikres etter Regjeringens mening best ved at analysene utføres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinteresser.
Ideen er å benytte sivile åstedsgranskere til å undersøke lovbrudd som tyveri fra bil, gjenfunnet stjålet bil, grove tyverier fra hus og hytte og lignende. Disse åsteds-granskerne vil være under kyndig veiledning og oppfølging av politidistriktenes politiutdannede kriminalteknikere. Det må tenkes kreativt for å få mer politikraft. Og jeg har sagt at jeg ikke vil lukke døra for nye ideer. Det er også gode erfaringer man har med bruk av denne type kompetanse både i England og i USA. Men retts-sikkerheten må ivaretas, og Politidirektoratet har derfor opplyst at det vil gjøre en avklaring med Riksadvokaten om å bruke sivilt ansatte til innhenting av bevis i straffesaker.
Det er viktig at så mange åsteder som mulig blir undersøkt. Dette vil kunne øke oppklaringsprosenten på hverdagskriminalitet som i lang tid har vært en utfordring for politi og påtalemyndighet. En økning i antall undersøkte åsteder vil også være viktig for DNA-reformen.