Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:360 (2008-2009)
Innlevert: 28.11.2008
Sendt: 01.12.2008
Besvart: 09.12.2008 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for hvordan de 150 polititjenestemennene som, ifølge regjeringspartienes merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2008-2009, høsten 2008 har valgt å utsette sin pensjonsavgang er fordelt på de ulike politidistriktene, hvilke incentiver disse er tilbudt og hvorfor målsettingen for 2009 synes betydelig lavere?

Begrunnelse

I St.prp. nr.1 (2008-2009) side 83 skriver departementet at målsetingen for 2009 er at minst 30 tjenestemenn skal stå lenger i tjenesten. I Budsjett-innst. nr.4 (2008-2009) skriver regjeringspartiene at det bare høsten 2008 er 150 polititjenestemenn som har valgt å stå lenger i tjenesten. I forhold til dette virker departementets målseting for 2009 merkverdig nøktern og passiv.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få polititjenestemenn til å utsette sin fratreden, for å sikre videreføring av eldre tjenestemenns erfaringskompetanse og for å dekke behovet for arbeidskraft.

Lønn kan være ett virkemiddel for å motivere polititjenestemenn til å stå lenger i arbeid. Ekstra lønnstrinn kan gis i forbindelse med de årlige lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen i staten. Dette kan imidlertid ikke avtales på forhånd, men kan nedfelles i den lokale lønnspolitikken. Politimesteren kan også etter avtale med de tillitsvalgte bruke Hovedtariffavtalens punkt om ”Særlige grunnlag”, når det er særlige vansker med å beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft.

Videre legges det til rette for fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, slik at de som ønsker det kan få anledning til å arbeide deltid. På den måten kan man utnytte arbeidskraftreserven til eldre arbeidstakere i stedet for at de går av med pensjon før oppnådd aldersgrense.

Politidirektoratet har iverksatt en rekke seniorpolitiske tiltak for å få ansatte med ønsket kompetanse til å fortsette i politi- og lensmannsetaten utover "nedre aldersgrense", blant annet:

- Lønnsøkning i henhold til lønnsregulativets fellesbestemmelser - 2.3.4

- Delvis lønn og pensjon (AFP)

- Bytte av arbeidsoppgaver/tjenestested innen organisasjonen

- Fritak for/mindre krevende turnustjeneste

- Fleksibel arbeidstidsordning/deltid

- Hjemmekontor

- Seniorer som mentorer

- Fridager i henhold til lønnsregulativets fellesbestemmelser

- Fysisk trening i arbeidstiden

- Kompetanseutvikling

- Utviklingssamtaler/Seniorsamtaler

- Seniorkurs

Antallet tjenestemenn på seniorpolitiske tiltak varierer til enhver tid, avhengig av aldersprofilen i det enkelte politidistrikt og hvor mange som finner det aktuelt å fortsette i etaten på grunn av seniorpolitiske tiltak. Politidirektoratet innhentet en oversikt pr 2. oktober 2008 som viser at det på det tidspunkt var 160 som fortsatte på grunn av seniorpolitiske tiltak.

Målsettingen fra departementet i budsjettproposisjonen for 2009 er, som du sier, meget nøktern. Dette fordi slike avtaler opprettes lokalt og har forskjellig kostnadsprofil. Departementet og Politidirektoratet arbeider for å legge forholdene til rette slik at flest mulig erfarne polititjenestemenn og – kvinner fortsetter i etaten så lenge som mulig.

Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, rett og slett fordi det er utdannet for få politifolk. I høst er situasjonen blitt vesentlig forverret fordi ansatte i politiet synes å ha bestemt seg for å verne om sin fritid, ved å ikke ta på seg overtidsvakter frivillig.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å styrke politi- og lensmannsetaten. Det rekordhøye opptaket til PHS de to siste årene på 432 studenter, er foreslått økt til 552 studenter i 2009. I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte, slik at kompetansen utnyttes best mulig. Politidirektoratet har også satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn og -kvinner for politioppgaver. Samtidig arbeider vi for å beholde erfarne politifolk lenger i jobb.