Svar
Lars Peder Brekk: Det viktigste tiltaket for nyrekruttering til norsk jordbruk handler selvsagt om de generelle rammebetingelsene i næringa, og gjelder forhold som inntektsmuligheter, kapitaltilgang, velferd osv. Jeg mener det var en alt for dårlig utvikling i de økonomiske rammevilkårene for jordbruket før den rød-grønne regjeringen tok over. Det har derfor vært viktig for regjeringen å bedre det økonomiske grunnlaget for norsk jordbruk. Ved jordbruksoppgjørene i 2006-2008 har regjeringen gjennomført en satsing for å bedre de økonomiske rammevilkårene for foretak i jordbruket, spesielt for det grovfôrbaserte husdyrholdet. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene i jordbruket har økt kraftig.
Jeg vil understreke at vi nå begynner å se de positive resultatene av tre år med rød-grønn landbrukspolitikk. Jordbruksoppgjørene i denne perioden legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kroner per årsverk. Samtidig legger jeg opp til at arbeidet med å bedre rammevilkårene for jordbruket skal fortsette.
For å sikre levende bygder gjennom et aktivt og variert landbruk over hele landet er det viktig med en offensiv distrikts- og landbrukspolitikk. Tilskuddsordningene over Jordbruksavtalen er et meget viktig bidrag i denne sammenheng. For å gi unge produksjonsmuligheter i landbruket er det bl.a. avgjørende å videreføre de ulike distrikts- og strukturdifferensierte virkemidlene vi har, for å gi en kompensasjon for de produksjonsulempene som småskala landbruk og drift i distriktene gir.
For å rekruttere nye generasjoner til landbruket er det videre viktig med gode velferdsordninger i næringa. Den rød-grønne regjeringen har nå over tre år økt satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Vi har også økt nivået på tilskuddet til tidligpensjonsordningen for jordbrukere, som er et viktig virkemiddel for å bidra til generasjonsskifter i næringa. Jeg vil også nevne at vi har etablert en helt ny og utvidet landbruksvikarordning, for å bidra til at bønder i en akuttsituasjon som sykdom og skader, kan få nødvendig arbeids-hjelp til gårdsdrifta.
Videre er det over Jordbruksavtalen for 2009 stilt til rådighet om lag 310 mill. kroner til bedriftsrettede tiltak over Landbrukets utviklingsfond (LUF). Midlene kan brukes til etablererstipend, investeringer, generasjonsskifte og andre tiltak.
Fremskrittspartiet har lagt fram et alternativt budsjett for 2009 med et kutt i bevilgning-ene over Jordbruksavtalen på hele 6,3 milliarder kroner. Slike kutt ville innebære en meget sterk svekkelse av de økonomiske rammevilkårene i landbruket, og bidra sterkt til å redusere de unges interesse av å satse på ei framtid i jordbruket. Dette forsterkes ytterligere av at Fremskrittspartiet også foreslår reduksjoner i importvernet, som ville innebære at prisene for jordbruksprodukter i Norge ville falle.
Jeg vil også vise til at den rød-grønne regjeringen har tatt initiativ til endringer i regelverket for virkemidlene rettet mot jordbruket, for å gi norske bønder flere alternativer mht valg av organisering av drifta. I den sammenheng vil jeg peke på at vi ved årets jordbruksoppgjør åpnet for adgang for enkeltbruk til leie av melkekvote. Kvoteleie innebærer at fleksibiliteten i kvoteordningen øker, både ved at produksjonen bedre kan tilpasses kapasiteten på bruket og ved at kvoter fra ulike bruk kan leveres felles uten at dette må organiseres som en samdrift, jf. kap. 7.8.1 i St.prp. nr. 69 (2007-2008) ”Om jordbruksoppgjøret 2008”.
Jeg mener ungdom må motiveres og stimuleres til å ta over gardsbruk. Vi må derfor sørge for priser som gjør det mulig for unge å få kjøpt gård. Den statlige priskontrollen ved kjøp av landbrukseiendommer er her et viktig virkemiddel for å gjøre det lettere for ungdom å velge landbruk som yrke. Gjennom en konsekvent praktisering av priskontrollen demper vi kapitalbehovet og kapitalkostnadene, slik at de unge har en bedre mulighet for å slippe til. Priskontrollen skal være med på å sikre rekrutteringen av unge, aktive yrkesutøvere til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for en god og langsiktig ressursforvaltning.
Regjeringen har de siste årene gitt tilskudd til flere prosjekter som har til formål å legge forholdene bedre til rette for bosetting i kommuner med synkende innbyggertall. Noen av disse prosjektene er spesielt rettet mot ungdom som ønsker å skaffe seg en landbruks-eiendom og jobbe innenfor landbruket.
Prosjektet ”Slipp oss til – ungdom inn i landbruket” ble for eksempel startet i 1998 som et samarbeid mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdeungdomslag og Natur og Ungdom med finansiering fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Målet er å øke rekrutteringen til landbruket, bidra til miljøvennlig matproduksjon og styrke bosetningen i distriktene. En sentral del av prosjektet er nettsiden ”Gardsbruk.no”, som er en elektronisk møteplass mellom de som ønsker å selge eller leie ut ledige gardsbruk og aktuelle kjøpere. Omkring 150 gårdsbruk er til enhver tid annonsert på siden.
Landbruks- og matdepartementet har videre inngått en samarbeidsavtale med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Samarbeidet går ut på at elevene i videregående skoler i alle landets fylker lærer seg å etablere og drifte en matbedrift. Gjennom dette tar vi sikte på å gi ungdom forståelse av betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet og å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv og til det å tørre å stå fram med egne tanker og ideer. Rammene rundt prosjektet aktiviserer hele det regionale virkemiddelapparatet.
Jeg ønsker å legge til rette for rekruttering til et fortsatt levende landbruk over hele landet og ei næring som er attraktiv for unge. For å nå dette målet er det viktig å sikre en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer i alle deler av landet, med basis i forsvarlige økonomiske inntektsmuligheter. Jeg vil videreføre en politikk som tar sikte på å legge forholdene til rette for en slik utvikling.
Jeg vil derfor avslutningsvis understreke at jeg er glad for at representanten Asmyhr også er opptatt av at landbruket fortsatt skal være en attraktiv næring for unge, og jeg imøteser forslag til gode løsninger slik at vi i fellesskap kan bidra til levende bygder og aktivt landbruk i hele landet.