Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:375 (2008-2009)
Innlevert: 02.12.2008
Sendt: 03.12.2008
Besvart: 10.12.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Det har vært enighet om behovet for å opprette skjevhetene i finansieringen av norsk instituttsektor. I St.prp. 1 (2008-2009) erklærer regjeringen dette arbeidet for fullført. Dette til tross for at flere institutter, f.eks. NTNU Samfunnsforskning, som ifølge Forskningsrådet er støtteberettiget, heller ikke får støtte i 2009. I en situasjon hvor en rekke andre institutter får økt sin basisfinansiering kan man ikke kalle dette en oppretting av skjevhetene.
Når vil denne urettferdigheten kunne forventes opphevet?

Begrunnelse

Forslaget til statsbudsjett følger i noen grad opp intensjonene i Stortingsmeld. nr. 20 (2004-2005) "Vilje til forskning" og føringer fra Forskningsrådet som har anbefalt en revisjon av finansieringen av instituttsektoren med mål om å oppheve skjevheter i finansieringene i instituttsektoren. Uansett har Regjeringen for neste års budsjett funnet det opportunt å utelate institutter som ifølge Norges Forskningsråd er kvalifisert til å motta støtte, men som ikke gjør det i dag. Nå er det jo et kjent problem at våre institutter mottar veldig varierende grunnbevilgning av forskjellig benevnelse, fra 3 % til over 60 %. Dette er på langt nær tilfredsstillende korrigert i budsjettforslaget for 2009. mange institutter får fortsatt, men dog med til dels nye benevning, over 50 % grunnbevilgning. Men hvordan det kan ansees for å overhodet bidra til utjevning av skjevehetene når institutter som er kvalifisert til å få støtte i 2008, men også foreslås å få 0 % i støtte i 2009 er vanskelig å forstå.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Regjeringen har over lang tid arbeidet med å få på plass et nytt basisfinansieringssystem for forskningsinstituttene i Norge. Det nye systemet er presentert i statsbudsjettet for 2009. Med Stortingets tilslutning vil det for første gang etableres et felles system for den statlige finansieringen i en viktig del av det norske forskningssystemet.

Formålet med det nye finansieringssystemet er å fordele deler av grunnbevilgningen etter instituttenes oppnådde resultater på en måte som premierer kvalitet og relevans. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) sier Kunnskapsdepartementet også at omfordeling mellom instituttene ikke er et mål i seg selv, men middel som skal skape reelle insentiv i den nye ordningen.

Ved oppstarten i 2009 vil systemet omfatte de fleste instituttene i Norge. Ut fra faglig innretning og brukergrupper blir disse instituttene fordelt på arena for miljøinstitutt, primærnæringsinstitutt, samfunnsvitenskaplige institutt og teknisk- industrielle institutt. I det nye systemet vil instituttene i større grad kunne premieres gjennom økning i bevilgningen ut fra dokumenterte resultater, som forskningsmessig kvalitet og relevans for brukerne. Med dette etableres helt nye forutsetninger for å føre en aktiv og helhetlig instituttpolitikk i årene framover.

I spørsmålet fra representanten Tord Lien vises det til at det fortsatt står noen forskningsinstitutter utenfor ordningen uten å motta en statlig basisbevilgning. Det er NTNU Samfunnsforskning, Rokkansenteret, Nansen senter for miljø og fjernmåling og Frisch-senteret som i dag står utenfor og som ikke er mottakere av en statlig basisbevilgning. Norges forskningsråd har vurdert de fire institutter som faglig kvalifiserte til å kunne delta. Det er derfor ikke helt riktig at instituttene ifølge Forskningsrådet er ”støtteberettiget”, slik representanten gir uttrykk for. Den nye ordningen vil ikke være en rettighetsbasert ordning, jf. St. prp. nr. 1 (2007-2008) fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg til å være faglig kvalifisert, så må det foretas en helhetlig vurdering av hvilke institutter som kan omfattes og det må stilles en basisbevilgning til rådighet.

I tillegg er det flere andre institutter som har en statlig finansiering men som likevel ikke omfattes av ordningen bl.a. Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens institutt for rusmiddelforskning og Forsvarets forskningsinstitutt for å nevne noen. Det er bl.a. strategiske vurderinger som sektordepartementenes styringsbehov og forutsetningene for oppdragsfinansiering som ligger bak vurderingene av om instituttene kan omfattes eller ikke. Dette ble også omtalt i St. prp. nr. 1 (2007-2008) fra Kunnskapsdepartementet hvor det fremgår at institutter med forvaltningsrettede oppgaver og mindre muligheter for markedsfinansiering i utgangspunktet ikke omfattes. Det kan likevel bli aktuelt å innlemme enkelte av disse instituttene senere, bl.a. etter nærmere vurderinger gjort av ansvarlige departementer.

Regjeringen har selvsagt forståelse for at de fire instituttene som ikke mottar basisbevilgning ønsker å kunne ta del i den nye ordningen, men har likevel ikke funnet rom for å prioritere en basisbevilgning til disse instituttene i statsbudsjettet for 2009. Det viktigste for regjeringen har i denne runden vært å få på plass et godt og forutsigbart finansieringssystem for de instituttene som allerede er innenfor det statlige basisbevilgningssystemet. Dette betyr selvsagt ikke at nye institutter ikke skal kunne omfattes på sikt. Tvert imot har regjeringen lagt vekt på å utforme en ordning som skal kunne inkludere de fleste sentrale forskningsinstitutter i Norge. Flere institutter, som foreløpig er holdt utenfor ordningen, vil det likevel være aktuelt å ta opp senere. Spørsmålet om å ta opp nye virksomheter må derfor vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosesser, tidligst i 2010.