Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:383 (2008-2009)
Innlevert: 04.12.2008
Sendt: 05.12.2008
Besvart: 12.12.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): I november ble det registrert 50 viltpåkjørsler i Nord-Trøndelag. Dette påfører dyr lidelser, men er også et spørsmål om trafikksikkerhet.
Hva vil statsråden gjøre for å motvirke at så mange dyr blir påkjørt langs nordtrønderske veier?

Begrunnelse

I den senere tid er det mange oppslag i lokale media om viltpåkjørsler i Nord-Trøndelag. Langs veiene viser det seg at rydding av kratt og skog er effektive virkemidler for å unngå påkjørsler.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Hvert år blir ca. 6000 hjortevilt drept på norske veger og jernbane, ca. 2100 av dette er elg. Dette fordeler seg med ca. 1300 på veg og ca. 800 på jernbane. Nord-Trøndelag (2007/08: 294 elg) er etter Hedmark (2007/08: 612 elg) det fylket hvor det forekommer mest viltpåkjørsler. Bare på vegene blir mellom 100 og 150 elger drept hvert år i Nord-Trøndelag.

Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommunene iverksetter en rekke forskjellige tiltak for å redusere antallet viltpåkjørsler. Dette er tiltak som krever samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I Nord-Trøndelag er det etablert en bredt sammensatt styringsgruppe som arbeider med temaet vilt/rein – trafikk. Gruppen består av:

- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen

- Nord-Trøndelag fylkeskommune

- Jernbaneverket

- Statens vegvesen

- SUNT (samarbeidsutvalget for viltforvaltning i Nord-Trøndelag, representanter fra tre kommuner)

- Reindriftskontoret i Nord-Trøndelag

- Mattilsynet (dyrlege)

- Politiet

- Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Styringsgruppen skal med bakgrunn i søknader prioritere og fordele midler til påkjørselsreduserende tiltak innrettet mot vilt og rein, samt å vurdere disse tiltakene opp mot øvrig trafikksikkerhetsarbeid. Kommunene utarbeider handlingsplaner og tiltaksplaner som viser hvor og hva som skal gjøres for å redusere ulykkene. Styringsgruppen skal også kvalitetssikre de tiltak som iverksettes for å redusere påkjørslene. Denne måten å organisere arbeidet med å forebygge viltpåkjørsler på har i tillegg til gode målrettete tiltak også gitt gode synergieffekter i samspillet mellom stat, kommune og befolkning.

Siktrydding

Forskning og erfaring viser at vegetasjonsrydding langs veg gir det beste resultatet for å forhindre viltpåkjørsler. Vegetasjonen fjernes i 10 m bredde på hver side av vegen, og langs E6 og de mest trafikkerte riksveger i skogen utenfor ryddingssonen oppkvistes i tillegg trærne i en høyde på inntil 3 m.

Vegetasjonsrydding har to hovedmål. Det ene er å øke oppdagbarheten både for vilt og for bilister. Men ved å fjerne attraktiv beitevegetasjon langs vegen reduseres også viltets oppholdstid i vegens nærområde, og dette reduserer også risikoen for påkjørsler. God siktrydding har vist å kunne redusere antallet viltpåkjørsler med opptil 80 %.

Skilting

Når Statens vegvesen setter opp fareskilt for vilt, er det i samråd med kommunene og lokal viltmyndighet. Det er viktig at trafikantene har respekt for denne skiltingen, ved å øke oppmerksomheten og tilpasse kjøringen. Statens vegvesen har nylig hatt en gjennomgang av viktige trekkruter og alvorlige viltulykkespunkter langs riksvegene. Hovedproblemet mange steder er at viltulykkene ikke skjer på avgrensete ulykkespunkter, men er spredd utover lengre strekninger. Generell skilting i slike situasjoner har liten effekt. Skilting må derfor brukes i perioder hvor det er større risiko for at vilt trekker over vegen enn normalt, og gjerne i samspill med andre tiltak, som for eksempel nedsatt fartsgrense. Styringsgruppen for trafikk og vilt i Nord-Trøndelag vil med det første ha en gjennomgang med kommunene om disse skiltene står riktig plassert i forhold til viltets trekkruter.

Forskning

Statens vegvesen deltar sammen med flere andre etater og organisasjoner i forskningsprosjektet ”Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Rissa og Bindal 2005-2009” som ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). 217 elger er merket med GPS-sendere, og forskerne kan studere elgens vandringer over lang tid og over store avstander. Dette prosjektet har bl.a. vist at den elgen som skaper trafikale problemer i Nord-Trøndelag vinterstid står i helt andre områder andre deler av året. Dette gjør det vanskelig å redusere påkjørselsproblemene vinterstid gjennom økt uttak under elgjakta. Økt innsikt i elgens liv og bevegelser kan lede til utvikling av nye tiltak og effektivisering av kjente metoder for å bekjempe viltulykker. Kunnskapen kan også bli viktig i opplæringen av framtidas bilister.

Forvaltning

Statens vegvesen tar problemene med viltpåkjørsler alvorlig. Vegdirektoratet har en løpende dialog med Direktoratet for naturforvaltning (DN) bl.a. for å få lagt større vekt på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å ha store hjorteviltbestander. Vegdirektoratet har også igangsatt en systematisk gjennomgang av de mest brukte tiltakene mot viltulykker, og samarbeider med DN og Hjorteviltregisteret for å bedre rutinene for kommunenes rapportering av viltulykker. I dag er rapporteringen mangelfull både når det gjelder antallet ulykker, og sted- og tidfestingen av disse.