Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:399 (2008-2009)
Innlevert: 05.12.2008
Sendt: 08.12.2008
Besvart: 16.12.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Harstad kommune planlegger å redusere antall sykehjemsplasser fra 242 i 2008 til 162 i 2013, det vil si en reduksjon på 80 plasser. I samme periode skal det opprettes 61 omsorgsboliger. Det må være den enkeltes behov for pleie og omsorg som skal være avgjørende for hvilket botilbud som skal gis. Det er grunn til å frykte at avhjemling av sykehjemsplasser gjøres ut fra økonomiske hensyn.
Mener statsråden planene i Harstad kommune er riktig planlegging for fremtiden?

Begrunnelse

I Helsetilsynets rapport "pleie- og omsorgstjenester i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud" fra 2003, sies det at man kan stille spørsmål ved om omsorgsboliger er en egnet boform for de skrøpeligste beboerne fordi de får mindre tilstrekkelig hjelp hva gjelder aktivitet, sosial kontakt og tilsyn av sykepleier og lege.
Ved omgjøring (avhjemling) av sykehjem /sykehjemsplasser til omsorgsboliger, er det ikke lenger en helseinstitusjon. En slik omgjøring må betraktes som utskriving fra sykehjem. Gitt økende antall eldre i fremtiden, samt at det er en ønsket utvikling at flere skal behandles lokalt, også de sykeste eldre, er en slik planlegging av omsorgstilbudet uheldig. Dette vil ramme kvaliteten på tilbudet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Kommunenes ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester følger av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Etter disse lovene er den enkelte kommune forpliktet til å yte pleie- og omsorgstjenester både i form av hjemmebaserte tjenester og i form av institusjonsbaserte tjenester som sykehjem. Kommunene organiserer i hovedsak selv sine tjenester ut fra lokale forhold og behov.
Vurderingene av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres vil variere fra kommune til kommune ut fra ulike ønsker og behov. Det er kommunene som må finne den gode balansen mellom sykehjem og hjemmetjenester, herunder omsorgsboliger. Jeg er kjent med at enkelte kommuner har valgt å omgjøre sykehjemsavdelinger til omsorgsboliger med heldøgns tjenestetilbud, mens andre kommuner har lagt ned gamle nedslitte alders- og sykehjem og bygd opp nye omsorgssentra med omsorgsboliger og heldøgns hjemmetjenester.
Det er riktig at ulik finansieringsordning for hjemmebaserte og institusjonsbaserte pleie- og omsorgstjenester medfører at omsorgsboliger for kommunene medfører en gunstigere finansiering av blant annet medisiner og hjelpemidler, som i institusjon dekkes av kommunen. Regjeringen har i St.meld. nr. 25 (2005-2006) vurdert ulike alternativer for mer lik finansiering og brukerbetaling for opphold og tjenester i og utenfor institusjon, og har konkludert på følgende måte:

”Samlet sett finner regjeringen at ulempene ved dagens ordninger ikke forsvarer å gjennomføre en omfattende reform. Hensynet til at brukerne ikke skal komme svekket ut etter en omlegging, tilsier at dagens ordninger inntil videre bør opprettholdes. Regjeringen vil imidlertid følge utviklingen i kommunene og vurdere behovet for tiltak løpende.”

Jeg har lyst til å understreke at dersom omsorgssektoren skal kunne møte de utfordringer den står foran, vil det være av avgjørende betydning at sentrale myndigheter åpner for lokal utvikling og tilpasning, og for etablering av hensiktsmessige løsninger som kanskje også går på tvers av tradisjonelle modeller. Enkelte undersøkelser og forsøk kan indikere at hjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner uten at omsorgstilbudet blir dårligere. En av årsakene til dette kan være det tette samspillet hjemmetjenesten har med den enkeltes familie og nettverk om enkelte av omsorgsoppgavene.
Først og fremst må det likevel være brukernes behov og ønsker som må legges til grunn for valg av boformer og organisering av tjenestetilbudet. Blant de nye eldregenerasjoners brukere er det flere som ønsker alternativer til institusjon ved langvarig opphold, og det er viktig også å ta hensyn til disse ved utformingen av nye tjenestetilbud.
I de tilfeller der en sykehjemsbeboer får sitt tjenestetilbud endret fra sykehjem til omsorgsbolig med heldøgns tjenestetilbud, må det imidlertid fattes et særskilt vedtak om dette. Beboeren og eventuelt beboerens pårørende bør varsles tidlig og har rett til å påklage dette som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Utflytting mot beboerens vilje kan bare skje når faglige grunner taler for det, og det er ordnet med annet tilbud som er faglig forsvarlig etter kravene i helse- og sosiallovgivningen. Helse- og omsorgsdepartementet har for bare to uker siden sendt brev til alle landets kommuner og fylkesmenn for å presisere de krav som stilles ved slike endringer av tjenestetilbudet.