Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:403 (2008-2009)
Innlevert: 05.12.2008
Sendt: 08.12.2008
Besvart: 16.12.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Vil statsråden vurdere å utvide tidsrammen for rammetillatelser etter plan- og bygningsloven, slik at byggebransjen raskere kan få glede av en eventuell friskmelding av finansmarkedene?

Begrunnelse

Utbyggere over hele landet utsetter nå byggeprosjekter på ubestemt tid grunnet finanskrisen, og dette fører til økende arbeidsledighet innenfor byggebransjen. Regjeringens politikk gjør imidlertid at det vil ta lengre tid før dette markedet bedrer seg enn markedet skulle tilsi, på grunn av tidsbegrensede rammetillatelser.
Ifølge § 96 i plan- og bygningslovens faller nemlig rammetillatelsen bort dersom en utbygger ikke har igangsatt bygging senest 3 år etter at rammetillatelsen er gitt, og det samme gjelder dersom tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Denne bestemmelsen bidrar utvilsomt til å forlenge de vanskelige tidene for arbeidsfolk i byggebransjen, siden mange utbyggere etter hvert må igjennom en ny og langtekkelig søknadsprosess før de igjen kan sysselsette bygningsarbeidere.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Bygg- og anleggssektoren er den delen av arbeidsmarkedet som raskest merker et omslag i økonomien. Dette bekymrer regjeringen. Statsbudsjettet for 2009 inneholder derfor mange tiltak som skal bidra til oppstart av bygge- og anleggsprosjekter fremover. Regjeringen tar grep for å få bankene til å fungere, sikre næringslivet tilgang på lån og få rentene ned, og vi vil komme tilbake med nye tiltak på nyåret.
Selv om finanskrisen vil medføre at noen byggeprosjekter blir utsatt på ubestemt tid, med den følge at det må søkes om godkjenning på nytt, mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å utvide gjeldende tidsramme på 3 år for å sette i gang et søknadspliktig tiltak. Det har helt siden bygningsloven av 1924 vært en tidsbegrenset varighet på byggetillatelser, og ved lovendring i 1983 ble fristen for igangsetting forlenget fra 1 år til 3 år, mens fristen for å gjenoppta innstilt arbeid ble forlenget fra 1 år til 2 år. Bakgrunnen for dette var et ønske om å gi byggherren mer tid til å forberede gjennomføringen av prosjektet, blant annet på grunn av en mer tidkrevende og komplisert prosess for finansiering av et byggetiltak og klarering av dette mot andre myndigheter, enn da bygningsloven av 1965 ble vedtatt. Det har derimot ikke tidligere vært vurdert å forlenge fristen ut fra konjunktursvingninger i finansmarkedet. Det har meg bekjent heller ikke vært trukket frem som et problem i tidligere tider med urolig finansmarked.
Formålet bak treårsfristen er å sikre at godkjente byggearbeider kommer i gang innen rimelig tid etter at tillatelse er gitt, dette både av hensyn til omgivelsene, direkte berørte naboer og det offentlige. Eksisterende tillatelser vil kunne legge begrensninger for arealplanleggingen i området, og nye krav i regelverk og standarder vil ikke uten videre kunne gjøres gjeldende overfor allerede gitte tillatelser. Disse formålene kan bli skadelidende dersom tidsrammen for varighet av en byggetillatelse utvides.
Jeg vil anta at store svingninger i finansmarkedet i mange tilfeller vil gjøre det nødvendig for utbyggere å foreta justeringer av utsatte byggeprosjekt for å tilpasse dem til en endret etterspørsel i markedet. Slike prosjekter må forutsettes å gjennomgå ny saksbehandling. Men i de tilfeller der det ved en fornyet søknad ikke foreligger endringer i prosjektet, eller i arealplanen, og det heller ikke gjelder nye krav og standarder, vil søknadsprosessen for tiltakshaver og behandlingen i kommunen kunne gjennomføres, enkelt og raskt.
Avslutningsvis viser jeg til at Ot.prp. nr 45 (2007-2008) om lov om planlegging og byggesaksbehandling (byggesaksdelen) ligger til behandling i Stortinget. Departementet har der foreslått at 3 års fristen begynner å løpe fra endelig vedtak, det vil si fra klageinstansens vedtak der kommunens vedtak er påklaget. En slik endring vil medføre at tidsrammen på 3 år ikke starter før klageinstansen har behandlet en eventuell klage.