Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:409 (2008-2009)
Innlevert: 08.12.2008
Sendt: 09.12.2008
Besvart: 18.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Vil Regjeringen raskt ta stilling til behovet for å tilføre bankene ansvarlige lån og annen såkalt "hybridkapital", og eventuelt fremme forslag om dette?

Begrunnelse

I DN 8. desember argumenterer Gunn Wærsted, leder for Nordea Norge, for at det er behov for tilførsel av ansvarlig lånekapital til bankene, for at disse igjen skal kunne ha mulighet til å øke sine utlån til næringslivet, særlig på noe mer langsiktig basis. Mens de allerede iverksatte tiltakene har bidratt til å sikre kortsiktig likviditet og langsiktig finansiering, er de etter Nordea-sjefens mening ikke tilstrekkelig til å sikre den ønskede utlånsveksten, særlig overfor næringslivet.
Regjeringen har gjentatte ganger pekt på at heller ikke den vedtatte finansieringspakken er å anse som en "endelig pakke", og at en hele tiden må vurdere situasjonen løpende, herunder også vurdere nye tiltak som kan bidra til at kredittmarkedet fungerer etter intensjonen, særlig overfor næringslivet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Norske myndigheter har iverksatt tiltak for å bedre likviditetssituasjonen for bankene og for norsk næringsliv. Det er etablert en ordning hvor staten låner ut statspapirer og tar i mot obligasjoner med fortrinnsrett fra bankene. Det gir bankene mulighet til å låne på statspapirene eller selge dem for å bedre sine utlånsmuligheter. Norges Bank har tilført store mengder likviditet gjennom blant annet F-lån, og gitt lån med lengre løpetid enn vanlig.
Fredag 12. desember 2008 la regjeringen fram St.prp. nr. 32 (2008-2009) om statlige lån til Eksportfinans ASA. Avtalen vil sikre fortsatt tilbud om eksportfinansiering, og dermed trygge arbeidsplasser i viktige norske eksportbedrifter. I henhold til avtalen vil staten gi lån til Eksportfinans i to år framover, som skal benyttes til å finansiere nye eksportkreditter som kvalifiserer for såkalt CIRR-finansiering. Dette vil bidra til at norske eksportbedrifter får finansiering. Regjeringen har videre foreslått å utvide rammene både for den alminnelige garantiordningen for GIEK og for byggelånsgarantier. Innovasjon Norges låneramme er også foreslått utvidet. Slik departementet ser det, vil tiltakene kunne sikre eksportbedriftene kontrakter og øke investeringene, særlig i små og mellomstore bedrifter.
De nevnte tiltakene har gitt effekt, men det knytter seg fortsatt usikkerhet til den videre utviklingen. Finansdepartementet har sammen med Norges Bank og Kredittilsynet høy beredskap mht bankenes likviditet og muligheter for finansiering.
Da vi hadde en systemkrise i det norske bankvesenet i 1991-92, tilførte staten egenkapital til bankene. Den gang i form av kjernekapital. Både statsministeren og jeg har understreket at norske myndigheter er beredt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet. Vi følger situasjonen fortløpende og overvåker utviklingen nøye, slik at hensiktsmessige tiltak kan iverksettes ved behov.