Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:412 (2008-2009)
Innlevert: 08.12.2008
Sendt: 09.12.2008
Besvart: 15.12.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan arbeids- og inkluderingsministeren garantere for at de beregninger som arbeids- og velferdsetatens innkrevningssentral gjør for å beregne levekostnader i utlandet er riktige, og hvis ikke, hva vil han gjøre for å kvalitetssikre disse beregningsmodellene?

Begrunnelse

En norsk statsborger med bidragsplikt som ble ufør på grunn av en arbeidsulykke i utlandet, var på ulykkestidspunktet ikke medlem av folketrygden. Heldigvis hadde mannen tegnet ulykkesforsikring som gir ham 94 965 kroner årlig til livsopphold. Mannen har på grunn av at han ikke klarer å leve i Norge for de forsikringspengene han mottar valgt å flytte til Russland. I Russland klarer han med et svært nøkternt hushold å leve for forsikringspengene. Når det fastsatte bidragsbeløpet og betalingen til det frivillige helsebeløpet i folketrygden er betalt, vil han ha ca. 33 000 kr igjen til eget forbruk. Dersom han hadde valgt å bli i Norge ville han åpenbart måtte gå til sosialkontoret for å få penger til livsopphold. Mannen har søkt Arbeids- og velferdsetatens innkrevningssentral om utsettelse med betaling av bidrag frem til han i 2009 blir 67 år, fordi han da vil motta pensjon fra folketrygden og derved få en bedret økonomi. Problemet for mannen er nå at Arbeids- og velferdsetatens innkrevningssentral ikke vil gi han utsettelse med betaling av bidrag. Innkrevningssentralen hevder at det er mulig å leve av ca. 33 000 kroner årlig i Russland. Arbeids- og velferdsetatens innkrevningssentral har med den bakgrunn avslått betalingsutsettelse med bidraget, samtidig som de gjør ham oppmerksom på at mislighold vil føre til tvangsinnkrevning. Mannen hevder selv at det ikke er mulig å leve av så lite penger i Russland som innkrevningssentralen har beregnet seg frem til. Han understreker også at han kun ber om utsettelse og at han vil gjenoppta betaling av bidrag når han om ett år fyller 67 år.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Ved beregningen av levekostnader i utlandet når det dreier seg om land som ikke er medlemmer i OECD, som for eksempel Russland, legger Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral til grunn en pris og inntektsoversikt som årlig utarbeides av ”United Bank of Switzerland” (UBS). Beregningene fra UBS er meget omfattende og detaljerte, og antas å gi et realistisk bilde av forskjellene mellom kostnadene i de enkelte land. Jeg mener på denne bakgrunn at beregningsmodellen for levekostnader i utlandet er av så høy kvalitet som det etter forholdene er mulig.
Jeg nevner at i saken i eksempet, med en bidragspliktig med norsk inntekt bosatt i Russland, tilsier UBSs statistikk at det 43 prosent billigere å bo i Moskva enn i Oslo. For en bidragspliktig bosatt i Moskva er det dermed beregnet at vedkommende kan dekke sine kostnader med 57 prosent av det en bidragspliktig i Norge trenger.
For bidragspliktige bosatt i Norge legges Statens institutt for samfunnsforsknings satser for levekostnader til grunn ved beregningen for hvor mye en bidragspliktig skal sitte igjen med for å kunne dekke utgifter til eget livsopphold. Utgiftene vil variere ut fra om man bor alene eller om man deler bo- og levekostnadene med samboer/ektefelle.
For ordens skyld presiserer jeg at det som ovenfor er sagt dreier seg om saker med frivillig betaling fra bidragspliktige. Dersom en sak sendes til utlandet for innfordring i medhold av Haag-konvensjonene eller andre internasjonale avtaler, er det innfordringslandets regler som avgjør hvordan innfordringen skal skje. Dette omfatter også standardene til beskyttelse av bidragspliktige.