Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:442 (2008-2009)
Innlevert: 12.12.2008
Sendt: 15.12.2008
Besvart: 19.12.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Forbrukere over hele landet blir stadig mer opptatt av rein mat. Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter er et land-brukspolitisk satsingsområde. Soria Moria-erklæringa har satt som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.
Hvordan kan statsråden bidra slik at det blir mer attraktivt også for finnmarksbønder å satse på økologisk matproduksjon under de klimatiske forhold som vi har i Finnmark - og slik at bøndene på denne måten også kan få flere bein å stå på?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Regjeringen har satt som mål at 15 pst. av matforbruket og 15 pst. av matproduksjonen skal være økologisk innen 2015. Målet om 15 pst. produksjon og forbruk er og skal være krevende. Det er nødvendig med en betydelig innsats fra landbruksnæringen sammen med handel, industri og sentrale, lokale og regionale myndigheter. Utviklingen i markedet, med en nær fordobling i omsetning de to siste årene, tyder på at norske forbrukere vil ha økologisk mat. Markedsøkingen, men også miljøfokuset i økologisk drift, representerer muligheter for norsk landbruk. Jeg mener at norsk landbruk har gode forutsetninger for et miljøvennlig landbruk og at vi bør utnytte det potensialet økologisk drift representerer i hele landet. Min klare oppfordring til alle fylker er derfor aktivt å gripe fatt i målsetningen gjennom og legge planer for hvordan økologisk produksjon kan bidra til å styrke kompetanse og videreutvikle landbruket regionalt. Jeg hilser derfor engasjement fra Finnmark velkommen.
Regjeringen har de siste årene styrket inntektsgrunnlaget i landbruket generelt og i økologisk drift spesielt. I jordbruksoppgjørene de to siste årene er bevilgningene til økologisk jordbruk økt. Det er gjort en rekke endringer i areal- og husdyrtilskuddene til økologisk drift. Hensikten har vært å styrke økonomien for økologiske produsenter, men også sikre at tilskuddene følger faktisk produksjon og reduserer faren for uheldig tilskuddstilpasning. I tillegg til at tilskuddene er styrket, har regjeringen prioritert økologisk melkeproduksjon ved tildeling av melkekvoter og ved at det åpnes for nyetableringer. Regjeringen har i tilegg satt av betydelige midler til utviklingstiltak for økologisk produksjon og forbruk som går til nasjonale og regionale prosjekter.
Sett under ett, økte økologisk dyrket areal med 122 % i perioden 2000-2007. Dette tyder på at virkemidlene har en ønsket effekt. Dette er virkemidler som er aktuelle for alle som vil starte opp med økologisk drift, også finnmarksbønder.
I Finnmark drives i dag 885 daa økologisk og 1385 daa er under omlegging. Det produseres fôr som gras og bygg, men også matvekster som matkålrot, potet, og noe jordbær. Til tross for kortere vekstsesong og de klimatiske forholdene, er tilbakemeldingene fra rådgivningsapparatet at flere områder i Finnmark er velegnet for økologisk produksjon. Men dette krever planlegging, særlig med tanke på å sikre næringsforsyning og fôrproduksjon. Erfaringer fra annet arktisk jordbruk er at en relativ kort vekstsesong, men med et intenst lys, kan gi mer smakfulle vekster. Slike regionale forhold kan med fordel utnyttes i produktutvikling og kombineres med økologisk drift.
1.9 % av jordbruksarealet i Finnmark drives økologisk eller er under omlegging. Finnmark er dermed blant de fylkene som har lagt om minst areal. Fylkesmannen i Finnmark har på lik linje med andre fylkesmenn utviklet en egen handlingsplan for å øke økologisk produksjon. Det bevilges årlige midler fra jordbruksavtalen til å følge opp den fylkesvise handlingsplanen i Finnmark.
Et sentralt virkemiddel for å øke produksjon har vært styrket veiledning. Derfor har forsøksringene i Troms og Finnmark fått støtte til et eget utviklingsprosjekt fra 2005 til og med 2008. Målet har vært å øke omfanget av økologisk produksjon i Troms og Finnmark. Også nasjonale prosjekter som Gratis første råd i regi av Norsk landbruksrådgivning, gir tilbud om gratis veiledning til alle finnmarksbønder som vurderer økologisk drift.
Tidligere lå Finnmark utenfor Tines økologiske melkeklynger, og økologisk melkeproduksjon fikk ikke merpris. Slike forhold kan være med å forklare at ikke flere har satset på økologisk drift i Finnmark. Tines økoklynger er imidlertid avviklet, og merprisen som gis økologisk melk i dag er betydelig.
Økologisk matproduksjon er i fremmarsj også innen andre sektorer. Økologisk oppdrettslaks er nå å finne i flere matbutikker, og Fiskeri- og kystdepartementet har forbeholdt 5 av de nye konsesjonstildelingene for økologisk oppdrett.
Min vurdering er at summen av virkemidler og insentivene for å legge om til økologisk drift er gode også for finnmarksbønder. Det er noen fylker som har kommet mye lengre enn andre, selv med like produksjonsbetingelser og like gode rammevilkår. Dette viser betydningen av gode produsentmiljø for økologisk drift. I denne sammenheng har fylkene en viktig funksjon gjennom å utnytte de muligheter som finnes i virkemiddelapparatet. Vi trenger engasjerte produsenter, kompetente rådgivere og en aktiv politikk regionalt. Jeg hilser derfor det engasjementet som nå vises velkommen, og ser på det som et utrykk for en økende oppmerksomhet om økologisk produksjon i Finnmark.