Erna Solberg (H): Helsingforskomiteen melder at de under dagens regjering opplever en uttørking av muligheten for å gi menneskerettighetsforkjempere fra Kaukasus opphold via hurtigordningen i flyktningekvoten. Mens Norge under forrige regjering ga en rekke aktivister beskytttelse gjennom denne ordningen, får Helsingforskomiteen og andre organisasjoner stort sett avslag på sine anmodninger.
Kan jeg be om en forklaring på hvorfor?
Begrunnelse
Både Utenriks- og arbeids- og inkluderingsministeren er blitt stilt dette spørsmålet i Stortinget under budsjettdebattene åpenbart uten å kunne (eller ville) gi ett svar på spørsmålet. Jeg vil derfor gjerne begrunne spørsmålet nærmere. Under forrige regjering ble det praktisert at menneskerettighetsorganisasjoner kunne fremme enkeltsaker som hastesaker for spesielle personer med beskyttelsesbehov. Disse ble tatt til Norge som kvoteflyktninger etter en beskyttelsesvurdering fra UDI. Ordningen har medført at personer som ble forfulgt fordi de snakket ut om overgrep eller klaget til domstolene, har kunnet få beskyttelse i Norge. Dermed kunne de opprettholde sine saker, noe som blant annet førte til at Russland ble dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) høsten 2007.
Menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen hevder at ordningen for overføring av forfulgte menneskerettighetsforsvarere på flyktningekvoten i praksis blitt avviklet under den rød-grønne regjeringen, og at det de siste tre årene kun er innvilget én eneste søknad. Helsingforskomiteen påpeker videre at behovet for å effektivisere ordningen gjentatte ganger er tatt opp med flere departement og Utlendingsdirektoratet (UDI) uten resultat.
Helsingforskomiteen viser til et konkret eksempel hvor forfulgte menneskerettighetsaktivister fra Ingusjetia har fått endelig avslag på sine søknader fra Utlendingsnemnda (UNE), som skrev at: «Det foreligger heller ingen indikasjoner på eller opplysninger om at menneskerettighetsaktivister generelt sett har vært særlig utsatt i Ingusjetia. . . Nemnda legger således til grunn at menneskerettighetsaktivister i Ingusjetia ikke er utsatt for «forfølgelse» i konvensjonens forstand på generelt grunnlag.»
En rekke organisasjoner har påpekt overfor UNE at norsk praksis overfor asylsøkere fra Nord-Kaukasus er basert på en virkelighetsbeskrivelse i strid med kilder som FN, Europarådet og sentrale menneskerettighetsgrupper. Den samme bekymring uttrykkes av Europarådsparlamentarikerne Dick Marty og Holger Haibach i brev til Terje Sjeggestad og statsråd Dag Terje Andersen av 8. desember 2008, med kopi til Per-Kristian Foss.