Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:481 (2008-2009) Innlevert: 05.01.2009 Sendt: 06.01.2009 Besvart: 12.01.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Jan Tore Sanner (H): Stoltenberg II-regjeringen har foretatt en såkalt normalisering av Norges forhold til Cuba. Det innebærer at Norge ikke lenger inviterer cubanske dissidenter til nasjonaldagsfeiring og at Norge har stengt sin Internett-tilgang for blant annen dissidenter i Havanna. Fortsatt er det minst 219 politiske fanger på Cuba.Hvilke konkrete resultater for menneskerettighetene mener utenriksministeren at Norge har oppnådd gjennom den såkalte normaliseringen?
Jonas Gahr Støre: Det er korrekt at Norges forhold til Cuba nå er normalisert, i den forstand at vi i dag har jevn og konstruktiv kontakt med kubanske myndigheter på flere områder på linje med det store flertall av EUs medlemsland. Etter noen år uten kontakt med myndighetene, konkluderte denne regjeringen med at isolasjon ikke var veien å gå, og det ble besluttet å tilrettelegge for at dialogen kunne gjenopptas. Generelt mener regjeringen at vi i det lengste bør holde kanalene åpne for dialog, selv med myndigheter som har svært avvikende politiske syn i forhold til oss. Regjeringen tror ikke på sanksjoner som et virkemiddel til positiv utvikling på Cuba.Når det gjelder den konkrete begrunnelsen for ikke å invitere dissidenter til nasjonaldagfeiring og årsaken til at internett-tilgangen opphørte, vil jeg vise til mine tidligere redegjørelser vedrørende regjeringens Cuba-politikk, herunder spesielt mitt svar til representant Solberg på et lignende spørsmål i spørretimen i februar 2006. I sistnevnte svar gjorde jeg det for øvrig klart at Norge var blant de landene som lengst holdt fast på praksisen med å invitere dissidenter til nasjonaldagfeiringene.Selv om vårt forhold er normalisert, betyr ikke dette at vårt fokus og arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter på Cuba har blitt mindre. Tvert i mot. Den norske ambassadens dører er alltid åpne for dissidenter og representanter for det sivile samfunn som ønsker kontakt, og dette benyttes flittig. Vi snakker med alle, uansett politisk ståsted. Mer normale arbeidsbetingelser har økt muligheten for å utvide kontaktnettet med aktører i det kubanske samfunn. Kubanske myndigheter vet veldig godt hva som er norsk holdning vedrørende de politiske fangene på Cuba og vår støtte til ytringsfrihet og andre menneskerettigheter.Vi ser det som et skritt i riktig retning at Cuba i februar 2008 signerte to sentrale FN-konvensjoner på menneskerettigheter, henholdsvis konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det pågår nå arbeid med sikte på ratifikasjon. Sammen med Spania og Sveits tok Norge initiativ til et seminar om menneskerettigheter i Oslo høsten 2008. Fokuset var på FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Representanter fra kubansk forvaltning og organisasjoner deltok på høyt nivå. De nevnte fire landene ønsker å fortsette det gode samarbeidet, og Oslo-seminaret skal følges opp.Vi har i dag et langt bedre samarbeid med kubanske myndigheter om menneskerettigheter i multilaterale fora enn vi har hatt på lenge. Vi velger å tro at dette samarbeidet også vil bidra til reelle endringer i MR-situasjonen på Cuba. Cuba var bl.a. medforslagsstiller i fjor til resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, som Norge hadde ansvaret for å forhandle frem i FN. Cubas støtte tidlig i prosessen var viktig, og gjorde at resolusjonen, som er omstridt og vanskelig, ble vedtatt i FNs Menneskerettighetsråd.Norge håper på en demokratisk utvikling på Cuba. Vi tror den beste måten å oppnå det på er utstrakt kontakt med alle kubanere, myndigheter så vel som det sivile samfunnet og dissidentene.