Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:512 (2008-2009)
Innlevert: 12.01.2009
Sendt: 12.01.2009
Besvart: 21.01.2009 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Opprettholder statsråden sin virkelighetsoppfatning om situasjonen i politiet slik han redegjorde for i spørretimen 7. januar 2009 og vil statsården i så fall ta totalt avstand fra plasstillitsvalgt i Øst-Finnmark, Sølve Johansens, beskrivelse av situasjonen i dette distriktet?

Begrunnelse

Etter at justisministeren hadde vært på besøk i Finnmark på begynnelsen av nyåret, kunne han melde om nedgang i kriminaliteten i begge politidistrikt der. Tillitsvalgt i Kirkenes, Sølve Johansen, ble intervjuet i Sør-Varanger avis etterpå og ga en helt annen forklaring på de pene tallene i statistikken. Han forklarte at politiet i langt mindre grad hadde kapasitet til å rykke ut, en politistasjon hadde vært stengt i 3 uker grunnet ferieavvikling og politiet kunne generelt sett patruljere mindre enn de gjorde før. Han mente dette førte til at folk nå hadde gitt opp å kontakte politiet for assistanse og at befolkningens trygghet generelt sett var svekket. På denne bakgrunn var Johansens oppfatning at det var mer sannsynlig at kriminaliteten var gått opp enn at den var gått ned. Han viste også til at politiet nå avslørte kun små narkotikasaker, fordi de ikke hadde kapasitet til å følge opp store innførselssaker, uten at han så for seg at innførselen hadde stoppet.
Det fremstår etter dette som at kriminalitetens mørketall i Finnmark har økt og at det ikke er blitt mindre kriminalitet i fylket.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg viser til debatten i Stortinget onsdag 7. januar hvor jeg redegjorde for politisituasjonen generelt og en rekke konkrete utviklingstiltak som bidrar til en bedre polititjeneste.
Det er vel kjent at Politiets Fellesforbund og departementet har forskjellig oppfatning av årsaker og sammenhenger når det gjelder de utfordringer som politiet står overfor. Nedgangen på flere kriminalitetsområder er udiskutabel, mens årsakene er sammensatte. Politiets innsats påvirker anmeldelsesstatistikken, men også en rekke andre faktorer påvirker vurderingen av hvilke forhold som anmeldes. Basert på antakelser gir det liten mening å debattere mørketallsproblematikken.
I Østfinnmark politidistrikt har antall anmeldelser gått jevnt ned. Det ble registrert 2157 anmeldelser i 2008 dvs. en reduksjon på 12,7 % fra 2007 og det laveste antall straffesaker siden distriktssammenslåingen. Vinning utgjør fortsatt størstedelen av anmeldte forbrytelser (29% i 2008). Antall vinningssaker er redusert med 115 fra 2007 til 2008, dvs. en reduksjon på 25 %. Grove tyverier utgjør størsteparten av reduksjonen i vinningskriminaliteten (dvs. hyttetyverier, tyveri fra forretning/bedrift, båt etc.). Antall simple tyverier er også redusert. Andelen oppklarte vinningsforbrytelser i Østfinnmark politidistrikt var 33,8% i 2008. Til sammenligning kan nevnes at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser på landsbasis basert på halvårstallene for 2008 var 17,5 %.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser er betydelig redusert og er nå det laveste siden distriktssammenslåingen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på oppklarte forbrytelser var i 2007 på 106 dager og i 2008 på 84 dager. Gjennomsnitt på landsbasis var for første halvår 2008 121 dager.
Politimesteren i Østfinnmark bekrefter at avdelingskontoret til Berlevåg og Mehamn lensmannskontor i Berlevåg i en tre ukers periode i juli 2008 hadde redusert åpningstid for publikumsekspedisjon. Kontoret var imidlertid åpent minst to dager pr uke i denne perioden. I hele perioden var det døgnkontinuerlig politiberedskap gjennom vaktsamarbeid mellom Båtsfjord og Berlevåg.
Østfinnmark politidistrikt rapporterer om et noe lavere aktivitetsnivå i 2008 enn planlagt og budsjettert. Dette skyldes en kombinasjon av rekrutteringsproblemer og visse vansker med å få polititjenestemenn til å påta seg overtid i siste halvår. Innsatsen mot vold og de mest aktive gjengangerne har blitt prioritert ved at distriktet har valgt å omdisponere tilgjengeligheten på mannskapet og organisert arbeidet ut fra en problemorientert tilnærming. Distriktet har økt tilstedeværelsen når behovet erfaringsmessig er høyest, særlig natt til lørdag og søndag og har da kunnet imøtekomme publikums behov i større grad. Dette har imidlertid rammet gjennomføringen av forhåndsplanlagte aksjoner mot narkotikamiljøer. I løpet av 2008 har distriktet fått godkjent egen narkotikahund.
I Vestfinnmark er det en nedgang når det gjelder vinningsforbrytelser på 20,9 %, som utgjør 171 saker. Distriktet har en økning på voldssaker på 18,9 %, dvs. 66 saker. En del av denne økningen skyldes at politiet er meget aktive i å opprette saker i forbindelse med patruljering. Det er en økning på narkotikasaker 36 %, dvs. 145 saker. Dette er resultat av en bevist satsning fra politidistriktets side. Det er imidlertid også en økning på skadeverk, på 30,4 %, 43 saker.
Politidistriktet hadde i 2008 en oppklaringsprosent på 55,9, mot 51 i 2007. Når det gjelder saksbehandlingstid var den på 111 dager i 2007, og den var i 2008 gått ned til 85 dager. (Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid på landsbasis var første halvår 2008 henholdsvis 38,7 % og 121 dager.)
Vestfinnmark politidistrikt har hatt samme aktivitetsnivå både i 2007 og 2008. Det har vært satset bevisst på rekruttering av nye medarbeidere og det har både i 2007 og særlig i 2008 blitt brukt mye ressurser på kompetanseheving. Distriktet klarer allikevel å levere gode tall i forhold til straffesaksarbeidet. Resultatet viser at man også i 2008 har hatt et høyt aktivitetsnivå.
Begge politidistriktene kan vise til en markert reduksjon i anmeldte forbrytelser og svært gode resultater når det gjelder oppklaring og saksbehandlingstid. Det er grunn til å merke seg at nedgangen gjelder anmeldte forbrytelser, fordi dette omfatter straffbare forhold som i stor grad vil bli anmeldt uavhengig av politiets patruljeaktiviteter.
Jeg vil minne om at politirådet er et viktig samarbeidsorgan på lokalt nivå. Politiet håndterer ofte symptomene, mens de bakenforliggende årsaker primært kan løses av kommunens velferdstjenester. For å få til en helhetlig og velferdsbasert kriminalpolitikk er det viktig at kommune og politi etablerer et strategisk samarbeid, hvor lokale utfordringer bringes frem. Dette vil bidra til en bred og slagkraftig kriminalitetsforebyggende innsats på lokalt nivå.
Til tross for en tidvis utfordrende driftssituasjon i politi- og lensmannsetaten, har vi et politi her i Norge som gjør en god jobb. Jeg følger utviklingen i politiet nøye og vurderer fortløpende hvilke tiltak som bør iverksettes, samtidig som jeg kontinuerlig arbeider for økte ressurser og bedre rammevilkår.