Skriftlig spørsmål fra Beate Heieren Hundhammer (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:521 (2008-2009)
Innlevert: 13.01.2009
Sendt: 14.01.2009
Besvart: 30.01.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Beate Heieren Hundhammer (H)

Spørsmål

Beate Heieren Hundhammer (H): Datalagringsdirektivet skal ifølge Europaparlamentet være implementert i medlemslandene innen 15. mars 2009. Det er viktig og nødvendig med en bred debatt hvor berørte parter blir hørt før Stortinget tar endelig stilling til ev. innføring av direktivet i Norge.
Når vil departementet starte høring om direktivet, hvilke instanser vil bli invitert til å delta i høringen, og når forventer departementet at direktivet kan oversendes Stortinget for behandling?

Begrunnelse

Formålet med datalagringsdirektivet er å harmonisere de enkelte EU-medlemslands lovgivning knyttet til lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlige kriminelle handlinger. Hva som er alvorlig kriminalitet skal i henhold til direktivet defineres av medlemslandene. Direktivet krever at medlemslandene må sikre at tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må lagre data i minimum 6 mnd., maksimum 2 år.
Det er ingen regel om lagringsplikt per i dag i norsk lovverk. Direktivet er fremsatt under første pilar, med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten. Hjemmelsbruken er en indikasjon på at direktivet i utgangspunktet er EØS-relevant, men den er ikke avgjørende. Rettsakten forventes å få rettslige konsekvenser for Norge, dersom direktivet vurderes som EØS-relevant. Det vil også få administrative konsekvenser for Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Regjeringen har ikke tatt stilling verken om eller hvordan eventuelt datalagringsdirektivet skal implementeres i norsk rett.

Direktivets EØS-relevans er ikke avklart

En viktig årsak til at Regjeringen har valgt å avvente med å ta stilling til innlemmelse i EØS-avtalen, er at direktivets EØS-relevans ikke er avklart. Direktivet er vedtatt under første pilar med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten, og hjemmelsbruken er et element i vurderingen av om direktivet er EØS-relevant. Hjemmelsbruken er imidlertid ikke i seg selv avgjørende. Irland reiste 6. juli 2006 sak for EF-domstolen (sak C-301/06) om datalagringsdirektivet. Irland mener artikkel 95 i EF-traktaten ikke kan anvendes som hjemmelsgrunnlag for datadirektivet. Hovedargumentet er at direktivets hovedformål er bekjempelse av alvorlig kriminalitet og at det derfor må hjemles i tredje søyle (politi- og justissamarbeid). Dersom Irland skulle få medhold vil dette føre til at direktivet blir kjent ugyldig for medlemsstatene. Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen på det nåværende tidspunkt, og senere blir kjent ugyldig, kan vi med andre ord få en situasjon der direktivet er ugyldig for medlemsstatene, men gjeldende for EFTA/EØS statene i kraft av EØS-avtalen. Dette er en situasjon vi må unngå.

Det er ikke avklart når saken kommer opp for EF-domstolen. Generaladvokaten kom 14. oktober 2008 med sin innstilling i saken og anbefaler at Irland ikke gis medhold. Selv om dommen fra EF-domstolen ikke vil være direkte bestemmende for direktivets EØS-relevans, vil både konklusjonen og premissene kunne være relevante for Regjeringens vurdering. Regjeringen har derfor valgt å avvente endelig stillingtaken til en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen til EF-domstolens dom foreligger.

Eventuell høring

I og med at regjeringen ikke har tatt endelig stilling til den videre prosessen med direktivet, kan jeg på nåværende tidspunkt ikke si noe konkret om høring. Det er en selvfølge at alle interesserte og berørte får god anledning til å uttale seg dersom det i framtiden skulle bli aktuelt å innlemme datalagringsdirektivet.