Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:525 (2008-2009)
Innlevert: 14.01.2009
Sendt: 15.01.2009
Besvart: 22.01.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvordan vurderer justisministeren uttalelsene som tidligere har kommet fra sentrale Kripos-medarbeidere om at Norge vil bli et fristed for nettkriminalitet og spredning av barnepornografi dersom Datalagringsdirektivet ikke gjennomføres her, og vil justisministeren sørge for at Kripos blir involvert i den videre høringsprosessen, som det forutsettes at settes i gang om kort tid?

Begrunnelse

Ifølge Europaparlamentet skal Datalagringsdirektivet være implementert i medlemslandene innen 15. mars 2009. Direktivet er ment å ramme alvorlig kriminalitet og terrorisme bl.a. ved at opplysninger om data- og teletrafikk lagres i en periode på minimum seks måneder, maksimum to år. Medarbeidere i Kripos har tidligere uttalt at en av de viktigste følgene av implementeringen av Datalagringsdirektivet er at det blir enklere å stoppe og bekjempe spredning av barnepornografi.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: EU vedtok den 15. mars 2006 et regelverk (datalagringsdirektivet, direktiv 2006/24/EC) som pålegger tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester (heretter tilbydere) å lagre opplysninger om all telefon- og internettbruk, for eksempel om tid og sted for kommunikasjonen, hvem som foretok kommunikasjonen, og hvilke telefonnummer eller IP-adresser som er benyttet i kommunikasjonen. Datalagringsdirektivet begrunnes med bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Selve innholdet i kommunikasjonen omfattes ikke av datalagringsdirektivet og vil derfor ikke bli pålagt lagret.
Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 2-8 gir en generell plikt for tilbydere til å tilrettelegge for lovbestemt tilgang til informasjon. Det er denne tilretteleggingsplikten som i dag gjør det mulig å hente ut trafikkdata på en effektiv måte og å gjennomføre kommunikasjonskontroll. I dag lagrer tilbyderne opplysningene i inntil fem måneder. Lagringen og lagringslengden er begrunnet i faktureringsformål og behovet for dokumentasjon overfor kunden.
Ved en gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett, vil alle tilbydere bli pålagt å lagre nærmere spesifisert data i en bestemt tid, som kan være mer omfattende enn faktisk lagring i dag. Dette innebærer at tilbyderne blir pålagt å sikre politiet og påtalemyndigheten større muligheter for å hente ut historiske trafikkdata om kommunikasjon som allerede er foretatt. Dette vil kunne føre til at flere saker enn i dag oppklares og at kriminalitet avdekkes på et tidligere tidspunkt.
Kriminalitetsutviklingen og den allmenne bruk av ny teknologi i samfunnet tilsier at elektronisk kommunikasjon på en eller annen måte benyttes i mange typer straffbare handlinger. Dermed blir elektroniske spor stadig mer avgjørende i bekjempelsen av kriminalitet og i særlig grad alvorlig og organisert kriminalitet.
Direktivets betydning for politiet er altså først og fremst at en gjennomføring vil sikre at informasjon som vil kunne være av avgjørende betydning for avdekking av nettkriminalitet og bilder av overgrep mot barn blir lagret. Omfanget av trafikkdata lagres i stor grad i dag. Det er derfor særlig lagringstiden som sikres i direktivet. I motsatt tilfelle, der direktivet ikke gjennomføres, vil samme informasjon kunne gå tapt før politiet får tilgang til det.
Men jeg vil fremheve at også i dag uten en slik lagringsplikt er flere saker avdekket, herunder viser jeg til ENEA-saken, samt at det er innført ”Rød knapp” med direkte melding til Kripos, og at flere tilbydere tar stoppfilter i bruk.
Politiet er og vil bli trukket med i regjeringens arbeid med direktivet. Det er selvfølgelig naturlig at regjeringen benytter seg av de erfaringene man har ved Kripos og politiet for øvrig.