Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:529 (2008-2009)
Innlevert: 15.01.2009
Sendt: 16.01.2009
Besvart: 23.01.2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Regjeringens beslutning om å sende et feltsykehus til Tsjad synes å bryte med retningslinjer som Norge tidligere har fulgt for bruk av militære og sivilforsvarsressurser. Dette kan bidra til å tilsløre grensen mellom militær og humanitær innsats.
Kan forsvarsministeren klargjøre om feltsykehuset er tiltenkt en ren sivil eller også militær funksjon - og om hun ser betenkeligheter med en sammenblanding av militære og humanitære funksjoner?

Begrunnelse

Det humanitære rom er blitt mindre tydelig på grunn av infiltrasjon av ulike militære og politiske agendaer. Mange uavhengige hjelpeorganisasjoner distanserer seg derfor fra militære aktører som utfører tilsynelatende humanitære oppgaver. Manglende skille mellom militære og humanitære aksjoner er klart i strid med humanitærrettens prinsipper.
De siste tiårene er væpnede konflikter blitt mer komplekse, spesielt ved at skillet mellom sivile og militære utviskes. Sivilbefolkningen blir nå i langt større grad enn tidligere dratt inn i konflikter. Systematiske overgrep mot kvinner og barn, stridende som gjemmer seg blant sivilbefolkningen, samt målrettet ødeleggelse av viktige samfunnsstrukturer inngår i de væpnede strategiene. Dette bidrar til å flytte konflikten inn på den sivile arena.
Samtidig er det humanitære system blitt mer komplekst ved at nye aktører vil rive humanitært arbeid.
Militære styrker, sivil-militære stabiliseringslag, nasjonale og lokale myndigheter, stiftelser og private selskaper opererer nå i varierende allianser under en humanitær fane.
Dette bidrar til å tilsløre grensen mellom militær og humanitær innsats og kan på sikt gjøre det vanskeligere å yte effektiv humanitær hjelp i kriseområder.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regjeringen besluttet i desember å tilby FN et feltsykehus for inntil 12 måneder fra våren 2009. Dette feltsykehuset vil inngå i FNs fredsoperasjon MINURCAT, og har som hovedoppgave å behandle militært FN-personell. Samtidig ble det, under mitt nylige besøk til Tsjad, uttrykt en klar forventning fra alle aktører i området – både FN, humanitære organisasjoner, lokale myndigheter og NGOer – at sykehuset også må kunne behandle sivile. Det lokale sykehuset i Abéché har svært begrenset kapasitet og er langt fra så avansert som det feltsykehuset Norge vil stille. Det italienske feltsykehuset, som det norske skal overta etter, har inngått en formell avtale med det lokale sykehuset i Abéché om behandling av sivile ved behov. Vi vil søke en liknende avtale med sykehuset, da det vil virke lite hensiktsmessig å ha ubrukt kapasitet på vårt sykehus mens det er store behov for behandling lokalt.

Regjeringen anser ikke at en avtale med det lokale sykehuset i Abéché vil utfordre vårt prinsipp om å unngå sammenblanding mellom sivile og humanitære virkemidler. De lokale helsetjenestene i Tsjad er svært begrenset, og ved å kunne benytte eventuell ledig kapasitet på det norske feltsykehuset, anser vi at sykehuset vårt vil komme til størst nytte. Det en klart uttrykt forventning fra alle aktører i området at feltsykehuset også skal styrke det lokale helsetilbudet, noe som understreker behovet for en slik tilnærming.

Denne tenkningen er fullt ut i tråd med FNs konsept om integrerte operasjoner. En forutsetning i slike tilfeller er nettopp at bruken er omforent og avstemt med lokale og internasjonale sivile aktører. Militære myndigheter må på aldri på egenhånd etablere tilbud som kan konkurrere med eller undergrave disse aktørenes virke.

Forsvarsdepartementet vil understreke behovet for en klarest mulig rollefordeling mellom politisk, militær og humanitær innsats. Dette gjenspeiles blant annet i Norges stabiliseringsinnsats i Afghanistan. De humanitære organisasjonene er avhengige av å fremstå som uavhengige og nøytrale for å oppnå tilgang til ofrene, og aksept hos de stridende parter og lokalbefolkningen er de sivile organisasjonenes viktigste kilde til sikkerhet. Det er derfor av stor betydning at vi ikke utfordrer disse prinsippene. Jeg anser at bruken av det norske feltsykehuset er i tråd med dette.