Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:534 (2008-2009) Innlevert: 16.01.2009 Sendt: 16.01.2009 Besvart: 27.01.2009 av finansminister Kristin Halvorsen
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Noen av organisasjonene som nyter godt av ordningen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, sender penger til støtte for bosettere som okkuperer de palestinske områdene på Vestbredden i strid med FN og folkeretten.Hva kan Regjeringen gjøre for å stoppe denne indirekte statsstøtten til okkupasjon?
Kristin Halvorsen: Jeg synes det er uheldig at pengegaver til frivillige organisasjoner som faller inn under ordningen i skatteloven § 6-50 kan bli brukt til støtte for bosettere som okkuperer de palestinske områdene på Vestbredden eller andre formål i strid med folkeretten. Skatteloven § 6-50 gir skattyter rett til fradrag i inntekt for inntil kroner 12 000 for gaver til frivillige organisasjoner som oppfyller nærmere kriterier. Organisasjonene må blant annet forhåndsgodkjennes og drive virksomhet innenfor visse godkjente formål, herunder religiøs og annen livssynsrettet virksomhet. Organisasjonene må videre føre et samlet regnskap over mottatte gaver, som viser at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til disse godkjente formål. Utover dette spores ikke gavene. Dette skyldes at det er svært vanskelig å utforme praktikable regler som begrenser hva organisasjonene kan bruke mottatte gaver til så lenge organisasjonen som sådan er godkjent. Hele ordningen bygger på at det er organisasjonen selv, og ikke myndighetene, som styrer bruken av mottatte penger. Jeg har vurdert om det vil være mulig å avgrense ordningen i § 6-50 mot organisasjoner som medvirker til, eller aktivt støtter brudd på folkeretten. Innenfor dagens ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner, ser jeg det som svært krevende å foreta en slik avgrensing. I den gjeldende ordning er det skattekontorene som skal forhåndsgodkjenne organisasjonene. Det er ikke realistisk at disse kontorene skal måtte ta stilling til om en stat bryter folkeretten og/eller om organisasjonen står i et slikt forhold til staten/folkerettsbruddet at den også må anses å medvirke til, eller støtte, det aktuelle bruddet. Om det foreligger brudd på folkeretten vil ofte være et spørsmål både av politisk og komplisert juridisk art og egner seg svært dårlig for prøving av ligningsansatte. Som kjent har Finansdepartementet utarbeidet etiske retningslinjer som danner grunnlag for å treffe beslutning om at enkelte selskap skal kunne utelukkes som investeringsmulighet for Statens pensjonsfond Utland. Blant annet vil medvirkning til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene være brudd på de etiske retningslinjene. Det er opprettet et eget råd som skal vurdere om det foreligger medvirkning til brudd på retningslinjene, men det er finansministeren som treffer den endelige beslutningen. Vurderingene bygger i stor grad på skjønn. Vurderingen av om en § 6-50-organisasjon har medvirket til brudd på folkeretten, er i likhet med spørsmålet om det foreligger brudd på de etiske retningslinjene, en komplisert, politisk og skjønnsmessig avgjørelse. Ordningen med at enkelte utstedere skal kunne utelukkes som investeringsmulighet for Statens pensjonsfond Utland, viser blant annet at en eventuell ordning som ekskluderer enkelte § 6-50-organisasjoner, krever noe langt mer enn en avgjørelse fattet av ligningsmyndighetene. Det vil dessuten være svært vanskelig å ekskludere enkelte organisasjoner fra ordningen med skattefradrag med den begrunnelse at organisasjonen medvirker til brudd på folkeretten, uten at staten offisielt tar stilling til spørsmålet. Det følger av dette at en avgrensing av ordningen i § 6-50 mot organisasjoner som aktivt støtter eller medvirker til brudd på folkeretten, vil være problematisk fordi det må treffes vanskelige politiske og skjønnsmessige avgjørelser, med mulige utenrikspolitiske følger. En slik endring kan derfor ikke innføres innenfor dagens ordning som fullt ut er administrert av ligningsmyndighetene. Jeg vil vurdere om det er mulig å etablere en mulig unntaksordning, en type ”sikkerhetsventil” som gir Finansdepartementet anledning til å stryke organisasjoner fra listen over de som er berettiget i fradragsordningen ut fra skattelovens kriterier. En slik unntaksordning må i tilfellet bygge på faglige råd fra for eksempel Utenriksdepartementet eller Pensjonsfondets etiske råd.