Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:536 (2008-2009)
Innlevert: 19.01.2009
Sendt: 19.01.2009
Besvart: 26.01.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Fiskerinæringen er rammet av finanskrisen og har spilt inn tiltak som kan sikre aktivitet og arbeidsplasser. Dette omfatter garantier for salgslagene og kjøpere av norsk fisk i utlandet og markedsføring. Næringen viser til at ordningene i GIEK og Eksportfinans ikke er tilpasset næringens behov på en tilfredsstillende måte.
Deler Regjeringen vurderingen og vil det komme egne tiltak for fiskerinæringen og et initiativ mot ESA for å tilpasse eksportfinansieringsordningene?

Begrunnelse

I en fellesuttalelse fra FHL, Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes forbund, Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag ber fiskerinæringen om tiltak på 5 milliarder kroner i forbindelse med Regjeringens varslede krisepakke 26. januar.
Det understrekes at EØS-avtalen hindrer kreditter med kortere varighet enn to år. Dermed har ikke fiskerinæringen fått ta del i den krisepakken Regjeringen la frem før jul knyttet til GIEK og Eksportfinans.
Hovedutfordringen er likviditetsutfordringer utover i verdikjeden. Manglende tilgang på kreditt og garantier gjør at evnen til å holde lager i markedet er redusert. Dermed reduseres omsetningen av fisk kraftig.
Næringen ber Regjeringen gå i dialog med ESA og få klargjort at fiskerinæringen ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Regjeringen har i løpet av høsten 2008 fremmet flere tiltak som har bidratt til å bedre situasjonen for næringslivet, herunder også fiskeri- og havbruksnæringa.
Stortinget ga i desember 2008 Regjeringen fullmakt til å utvide rammen for Alminnelig garantiordning under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 mrd. kroner, til 110 mrd. kroner. Regjeringen vedtok deretter i statsråd å utvide rammen til 80 mrd. kroner. En utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning vil ha betydning for norsk fiskerinæring gjennom den kortsiktige kredittforsikringen som tilbys av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring (GK). Deler med såkalt ”non-marketable” risiko i GKs portefølje reforsikres hos GIEK. Såkalt ”non-marketable” risiko hefter ved eksponeringer mot alle land utenom EU-land, Norge, Sverige, Island, USA, Canada, Japan, Australia og New Zealand. En utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning kommer norsk fiskerinæring til gode ved at GK dermed kan fortsette sin garantigiving overfor eksportører med ”non-marketable” risiko ved at GK er blitt sikret at GIEK fortsatt kan avdekke slik risiko. Kredittforsikring av eksport til øvrige markeder kan reassureres i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Etter det departementet har fått opplyst, er det ikke problemer med å reassurere i det private markedet for de beløp sjømatnæringen har behov for.
Eksportfinans forvalter ordningen med statlig støttede eksportlån. Ettersom den varen eller tjenesten som eksporteres må ha en forventet levetid på minst to år for å kunne finansieres med slike lån, er ikke denne låneordningen aktuell for finansiering av sjømateksport. Det gjøres oppmerksom på at Eksportfinans aldri har vært involvert i finansieringen av eksport av forbruksvarer.
Regjeringa har mottatt flere henvendelser fra fiskeri- og havbruksnæringa som understreker utfordringene med å skaffe finansiering for eksportleveranser. Det er som nevnt allerede vedtatt endringer i rammene til GIEK og lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge, og etablert en låneordning for Eksportfinans. Det vil også bli vurdert om det er grunnlag for å gjøre endringer innenfor eksisterende ordninger, med sikte på å løse disse utfordringene.
Til forskjell fra EØS-avtalens generelle regler om offentlig støtte er det ikke EFTAs overvåkningsorgan ESA, men avtalepartene selv, som er kompetente til å vurdere hvorvidt det foreligger konkurransevridende støtte etter protokoll 9 som regulerer handelen med fisk og andre marine produkter mellom Norge og EU. Statsstøtte til fiskerinæringen blir således et forhold direkte mellom EU Kommisjonen og Norge. I lys av de siste årenes utfordringer knyttet til markedsadgang for laks og ørret til EU og med tanke på fremtiden, bør vi fra norsk side utvise stor forsiktighet før vi eventuelt går inn på låneordninger innrettet mot eksport av sjømat som innebærer et subsidieelement.
Rammen for lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge er alt styrket med 1 mrd. kroner for 2009. Jeg viser ellers til tiltakspakken som Regjeringen har lagt frem i dag, der Regjeringen blant annet har foreslått en styrking av rammene til innovasjonslån, garantier og tilskudd under Innovasjon Norge. Forslaget om økte rammer til garantier vil blant annet kunne gi rom for å tilby driftskredritt og en videreføring og utvidelse av garantiavtalen mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene. Det er imidlertid Innovasjon Norge som på selvstendig grunnlag tar avgjørelsen om hvorvidt disse garantiavtalene skal videreføres og i så fall, i hvilket omfang.