Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:535 (2008-2009)
Innlevert: 16.01.2009
Sendt: 19.01.2009
Besvart på vegne av: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 26.01.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Klimaforliket settes det mål om nasjonale CO2-kutt på 15-17 mill tonn CO2, noe som tilsvarer ca. 2/3 av det totale kutt-målet i klimaforliket. Samtidig vektlegger man tydelig at tiltak skal være kostnadseffektive. Det skapte usikkerhet på et "Klimakur"-møte på SSB fredag 16/1. Et mål om 2/3 nasjonale kutt reduserer kostnadseffektiviteten, fordi man da må velge bort kostnadseffektive tiltak utenfor landets grenser.
Kan statsråden oppklare om det et selvstendig krav at 2/3 av CO2-kuttene skal gjøres nasjonalt?

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Klimautfordringen er voldsom. Skal vi unngå skadelige klimaendringer med en oppvarming på mer enn 2 grader C, må de globale utslippene reduseres med 50 – 85 prosent innen 2050. Skal de globale utslippene reduseres så mye samtidig som økonomier som Kina og India tillates å vokse, så betyr dette at de rike landenes utslipp på sikt må kuttes til nær null. Norsk klimapolitikk bygger på anerkjente og etablerte prinsipper og kriterier som styringseffektivitet og kostnadseffektivitet. For å ha troverdighet internasjonalt og nasjonalt som en pådriver for en ambisiøs global klimaløsning er det uavhengig av dette viktig at Norge også nasjonalt gjør en betydelig innsats. Derfor er partene i klimaforliket enige om at det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, selv om det på kort sikt kan være mulig å redusere klimagassutslippene mer i utlandet enn i Norge for et gitt beløp. Det gjøres samtidig en betydelig satsing i utlandet. Regjeringen har for eksempel satt av 3 milliarder årlig til klima- og skogprosjektet, og vi bidrar til globale utslippskutt gjennom kjøp av ulike kvoter. Det er også bestemt at Norge skal overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 prosent, noe som betyr at vi investerer 5 milliarder kroner i utslippsreduksjoner i utlandet gitt en kvotepris på 200 kroner.

Som nevnt over er partene i klimaforliket enige om at det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, noe som innebærer at det må sørges for betydelige nasjonale utslippsreduksjoner i årene framover. Stortinget har videre vedtatt at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Basert på en skjønnsmessig vurdering mener også partene i klimaforliket at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den ble presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag to tredeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det er selvsagt et mål at de nasjonale kuttene også skal skje mest mulig kostnadseffektivt, altså med størst mulig mengde CO2 redusert per krone. Vi må imidlertid også kunne dokumentere raske og synlige resultater.