Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:537 (2008-2009)
Innlevert: 19.01.2009
Sendt: 19.01.2009
Besvart: 27.01.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Hurtigrutas seilingsmønster er svært viktig for de mange små og mellomstore bedriftene langs kysten som er avhengig av å få sendt sine produkter ut til markedet. Når Hurtigruten Group nå ønsker å kutte i antall anløp så vil det føre til at stadig flere må benytte trailere til transport. Sjøtransport er av de mest miljøvennlige transportmulighetene vi har.
Er statsråden enig i at det må være et mål å få mest mulig av godstransporten over fra vei til båt og jernbane og vil hun bidra til at Hurtigrutas seilingsmønster opprettholdes?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Gjeldende avtale for kystruten Bergen-Kirkenes for perioden 2005-2012 ble inngått i desember 2004 etter en konkurranseutsetting av denne tjenesten. Grunnlaget for det statlige tjenestekjøpet ble behandlet av Stortinget, jfr. St. meld. nr. 16 og Inst. S. nr. 125 (2003-2004). Målsetningen med denne avtalen er å sikre daglige seilinger hele året. I tillegg til personbefordring på strekningen Bergen – Kirkenes, er selskapet også forpliktet til å ha godskapasitet nord for Tromsø.
Hurtigruten ASA og Samferdselsdepartementet avsluttet høsten 2008 reforhandling av gjeldende avtale som følge av endringer i enkelte avgifter og kostnader i avtaleperioden, fortrinnsvis i løpet av 2007. Resultatet av disse forhandlingene er forelagt Stortinget jf St. prp. nr 24 (2008-2009). Foruten forslag om en tilleggsbevilgning på 125 mill kr ble det orientert om at departementet samtykker i at det i vintersesongen november 2008 - mars 2009 kan tas ut ett skip fra ruten uten at det foretas trekk i døgngodtgjørelsen. Det framgikk også av proposisjonen at selskapet har varslet om at selskapet ikke ser seg i stand til å kunne opprettholde avtalen med staten ut hele den gjenværende avtaleperioden t.o.m. 2012. Departementet har derfor igangsatt arbeidet med å forberede utlysing av et statlig tjenestekjøp av denne tjenesten for en fremtidig periode. Ett sentralt element i dette arbeidet er å fastlegge den transportstandard som skal sikres gjennom det fremtidige kjøpet.
Som ledd i dette, har departementet bedt om innspill fra de berørte fylkeskommuner langs kysten, herunder Landsdelsutvalget for Nord-Norge. Departementet har spesielt bedt om en vurdering av tilbudets betydning for person og godstransport i det enkelte fylke/region samt en vurdering mht frekvens og seilingsmønster.
Innspillet vil være et viktig grunnlag for min vurdering av hvilket tilbud som endelig skal lyses ut. Ved en slik vurdering vil jeg måtte vurdere dette i lys av hvilke alternative transportløsninger de enkelte områdene har både for person- og gods sett opp mot anslag over hvilke kostnader som det statlige kjøp kan medføre i fremtiden.
Jeg er enig i at det er ønskelig å få mer godstransport over på jernbane og sjø. Godstransporten er imidlertid en næring som generelt opererer ut fra reint kommersielle vurderinger. Mange steder finnes det fornuftige løsninger som kombinerer bruk av bil med jernbane og sjøtransport. Overgang til mer bruk av bane og sjøtransport må derfor skje gjennom generelle tiltak som å tilrettelegge for ulike infrastrukturtiltak, oppgradering av havner, utbygging av terminaler, bedre sporkapasitet mv. og/eller gjennom den generelle skatte- og avgiftspolitikken.