Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:551 (2008-2009)
Innlevert: 20.01.2009
Sendt: 21.01.2009
Besvart: 28.01.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): Hvilke praktiske konsekvenser vurderer statsråden at dette vil få for norsk romvirksomhet, inkludert konsekvensene for de næringsvirksomheter og forskningsmiljøer som er involvert i pågående programmer i regi av ESA?

Begrunnelse

Det norske bidraget til Det europeiske romsenteret ESA, ble på ministerrådsmøtet i desember 2008 redusert til 90 millioner euro for de neste 3 årene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Ministerrådsmøtene i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA finner sted om lag hvert tredje år. Under møtene vedtar landene nivået for kontingenten for de neste fem årene, og deklarerer deltagelse i nye frivillige programmer, samt nye aktiviteter i eksisterende programmer.

Kontingenten dekker administrasjonskostnader for ESA og drift av ESAs vitenskapsprogram. Dette bidraget er obligatorisk. Landenes bidrag beregnes ut fra netto nasjonalinntektsnivå (NNI). Norges andel har økt fra 2,06 i perioden 2005-2008 til 2,24 kommende periode. Det innebærer en økning i Norges obligatoriske bidrag til ESA. Økningen i kontingent fra 2008 til 2009 utgjør over 15 mill. kroner.

Nye frivillige programmer og aktiviteter som starter opp som følge av forpliktelsene i Haag kommer i tillegg til programmer som allerede pågår. Ved ministerrådsmøtet i Berlin i 2005 forpliktet regjeringen deltagelse i nye frivillige programmer på 122,5 mill. euro. Dette markerte en foreløpig topp i Norges ESA-deltagelse. Til sammenligning ble det på ministerrådsmøtet i Edinburgh i november 2001 deklarert for 54,8 mill. euro.

Ved ministerrådsmøtet i Haag 25. -26. november 2008 var de samlede deklarasjonene til frivillige programmer på 90 mill. euro. Dette kom altså i tillegg til forpliktelser i tidligere vedtatte programmer, hvorav flere fremdeles pågår.

ESAs programmer varierer i omfang og varighet, fra 3 til 12 år, og i gjennomsnitt 6-7 år. Forpliktelser som inngås varer ut hele programperioden. Nivået på deltagelsen i nye frivillige programmer med oppstart etter 2008 har altså ingen betydning for pågående (tidligere vedtatte) programmer i ESA hvor Norge allerede er med. For norske bedrifter, forsknings- og brukermiljøer representerer de nye programmene ytterligere muligheter innen internasjonal romvirksomhet.

I og med at forpliktelsene fra Berlin fremdeles løper, forventes virkningene de nærmeste tre årene å bli relativt beskjedne. Den samlede norske innsatsen i ESA frivillige programmer vil måtte vurderes i forbindelse med det neste ministerrådsmøtet i ESA om tre år.

Det vil i vårsesjonen bli lagt frem en stortingsproposisjon om inngåtte forpliktelser på ministerrådsmøtet i Haag. Der vil vi redegjøre nærmere om deltagelsen i de ulike programmene.