Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:566 (2008-2009)
Innlevert: 22.01.2009
Sendt: 23.01.2009
Besvart: 30.01.2009 av justisminister Knut Storberget

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva er straffenivået på saker når det gjelder kidnapping av barn og deler statsråden dommerens syn i en sak omtalt i Jarlsberg Avis hvor ingen må sone straff for bortføring?

Begrunnelse

Det vises til en kidnappingssak blant annet omtalt i Jarlsberg Avis tidligere i januar der alle tiltalte er kjent skyldig, men ingen må sone straff. Ingen må betale noen saksomkostninger heller. Alle har fått betingede dommer.
Det har vakt reaksjoner at man kan slippe unna med betinget dom og ingen utgifter, hvis man bortfører et barn fra den som er omsorgsperson.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Spørsmålet viser til en sak som er eller har vært til behandling i domstolene. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan uttale meg om en sak som står for domstolene, og dermed heller ikke kommentere straffutmålingen.

Straffeloven § 216 første ledd setter straff for den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. Strafferammen er fengsel inntil 3 år, men slik at det ved formidlende omstendigheter kan idømmes bøter, jf. § 216 første og annet ledd. Bestemmelsen gjelder både foreldre og andre som uberettiget unndrar en umyndig fra den som barnet bor fast sammen med eller har omsorgen for barnet i henhold til vedtak om omsorgsovertakelse. Hvis den umyndige i tillegg er berøvet friheten, kan forholdet også rammes av straffeloven § 223 om frihetsberøvelse.

Straffeloven § 216 foreslås videreført med enkelte endringer i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009), som ny § 261. Forslaget lyder:

”Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en umyndig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til avtale eller rettsavgjørelse skal ha den umyndige boende fast hos seg, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som urettmessig unndrar den umyndige fra noen som har fått omsorgen etter vedtak om omsorgsovertakelse.

Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.”

I proposisjonen er forslaget om grov omsorgsoverdragelse kommentert blant annet slik (Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 422):

”Annet ledd bestemmer at grov omsorgsunndragelse kan straffes med fengsel inntil 6 år. Ved vurderingen av om lovbruddet er grovt, går det frem av loven at det skal særlig legges vekt på hvilken belastning barnet er påført ved å være unndratt fra omsorg. Viktige momenter i denne vurderingen er hvor og under hvilke forhold barnet har måttet oppholde seg under omsorgsunndragelsen, om barnet er bortført til et annet land, hvor lenge unndragelsen har vart, og hva slags kontakt barnet har fått ha med den omsorgsberettigede. Det bør også legges vekt på om den som har unndratt barnet fra omsorg i strid med de norske reglene har vært i sin rett i henhold til utenlandske rettsavgjørelser som oppfyller grunnleggende krav til rettssikkerhet og som bygger på hensynet til barnets beste. Brudd på første ledd annet punktum vil lett kunne bli grovt, særlig hvis barnet da er sammen med en eller to foreldre som er vurdert som uskikket til å ha barnet.

Selv om loven åpner for bruk av straff, er det ikke gitt at strafforfølgning er den mest hensiktmessige reaksjon i den enkelte sak. Som det går frem av de alminnelige merknadene ovenfor, understreker departementet at sivilrettslige sanksjoner normalt bør være å foretrekke. I tillegg bør barnets beste stå sentralt i vurderingen av hva slags straff som eventuelt skal utmåles.

Etter omstendighetene vil § 261 kunne anvendes sammen med § 254 om frihetsberøvelse. Bestemmelsene beskytter til dels forskjellige interesser, og saken kan ligge slik an at de begge kommer til anvendelse. Paragraf 261 varetar barnets behov for omsorg, og forelderens eller foreldrenes rett til å gi omsorg. Paragraf 254 verner barnet mot å bli berøvet den frihet som tilkommer det innenfor de rammer loven og foreldrene setter. Dersom omsorgsunndragelsen innledes ved at barnet bortføres, for eksempel ved at det mot sin vilje føres ut av landet, vil § 254 normalt kunne anvendes sammen med § 261. Det samme gjelder dersom barnet under omsorgsunndragelsen på annen måte berøves friheten det eller ville ha hatt, for eksempel ved at det holdes innesperret ut over det foreldreansvaret gir rom for. Ettersom barnet, og da særlig yngre barn, normalt under enhver omstendighet vil måtte finne seg i en viss grad av frihetsberøvelse som ledd i oppdragelsen, kan det etter omstendighetene fremstå som usikkert om frihetsberøvelsen rammes av § 254. Dette er grunnen til at departementet har foreslått en egen bestemmelse om straff for grove omsorgsunndragelser, jf. annet ledd, i stedet for å dekke behovet for en streng straff gjennom konkurrens, jf. de alminnelige merknadene ovenfor.”

Det vil nå være opp til Stortinget å vurdere utformingen av den aktuelle bestemmelsen.