Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:570 (2008-2009)
Innlevert: 23.01.2009
Sendt: 26.01.2009
Besvart: 02.02.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Dersom miljøfaglige kriterier som er lagt til grunn for opprettelsen av et verneområde ikke lenger er til stede, eller i ettertid viser seg å aldri ha vært til stede, slik mye kan tyde på at tilfellet er ved Melland naturreservat, mener statsråden at dette bør få konsekvenser for verneforskriften, vernekategorien eller vernestørrelsen og vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av disse forholdene?

Begrunnelse

Ved Mellandsvågen i Aure kommune finnes tre områder som er naturreservater. Disse er Mellandsvågen naturreservat og to naturreservater med navn Melland naturreservat. Områdene er vernet i medhold av naturvernloven etter innstilling fra fylkesmannen i Møre og Romsdal. Vernebegrunnelsen som daværende statsråd Børge Brende la til grunn for utvidelsen av verneområdet, med opprettelsen av Melland Naturreservater var i hovedsak botaniske kriterier. Graden av inngrepsfrihet er i henhold til dagens kriterier for inngrepsfrihet lik null i området og utvidelsen innlemmet et område som er sterkt preget av avsig fra gjødslede landbruksarealer. Mye kan tyde på at det opprinnelige verneområdet "Mellandsvågen Naturreservat" har kvaliteter som gjør at vern var berettiget. Mens en rapport skrevet av professor Reidar Elven ved Botanisk museum (UIO) den 16. august 2006 slår fast at det i utvidelsen av vernet, opprettelsen av de nye reservatene "Melland naturreservat" ikke inkluderte nye arter i verneområdet og at ingen av de botaniske artene i dette nye området er rødlistet. Elvens mangeårige arbeid med truede botaniske arter og den norske rødlista forutsettes kjent og må gjøre at hans konklusjon tillegges troverdighet.
Imidlertid er ikke situasjonen i Mellandsvågen unik. I mange områder kan mye tyde på at vernemyndighetene legger større vekt på å verne flest mulig kvadratkilometer enn på om vernet faktisk ivaretar truede arter. Denne praksisen kan true vernepolitikkens legitimitet og øker helt åpenbart mistilliten mange lokalpolitikere og grunneiere føler overfor vernemyndighetene. En revisjon av vernede områder, både i forhold til skjøtsel, men også i forhold til verneforskrifter og grenser ville kunne luke ut en del konflikter og føre vernepolitikken inn på et nytt og mer konsktruktivt spor.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Ivaretakelse av truede arter og naturtyper er viktig når verneområder opprettes, men også andre hensyn vektlegges. ”Vern av et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner” er et nasjonalt resultatmål, jf. bl.a. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Vernet skal omfatte variasjonsbredden i norsk natur. Dette betinger at også vern av ”vanlige” arter og naturtyper må tillegges vekt. For øvrig understreker uttrykket ”kommende generasjoner” langsiktigheten som ligger i det å opprette og forvalte verneområder etter naturvernloven.

Gjenværende naturområder i kystområdene uten påvirkning og inngrep er en mangelvare. Kystområder er fortsatt underrepresentert når det gjelder vern, og for å nå målsettingene må arealer med en viss påvirkning vurderes for vern. I slike tilfeller vil det gjerne være behov for skjøtselstiltak, jf. også Regjeringens sterke satsing på skjøtsel i verneområder.

Havstrender og deltaer er truete naturtyper. Utbredelsen av disse naturtypene i Møre og Romsdal er bakgrunnen for den spesifikke verneplanen for havstrand og elveos i dette fylket (del av arbeidet med ulike tematiske verneplaner).

Mellandsvågen naturreservat med tilgrensende dyrelivsfredning er ett av Norges 37 områder på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Bakgrunnen for Mellandsvågen naturreservat var i utgangspunktet de ornitologiske verdiene, men i verneforslaget er også botaniske verdier nevnt. Reservatet er et svært viktig område for overvintrende vannfugl.

De to reservatene Mellandsvågen og Melland og området med dyrelivsfredning grenser til hverandre og vurderes i naturvernsammenheng som en enhet, både funksjonelt og landskapsmessig.

Arealene i de to naturreservatene inngikk i et område som var blant 150 undersøkte havstrandområder i Møre og Romsdal. I denne undersøkelsen fikk området vurderingen nasjonal/internasjonal verneverdi, som er det høyeste. Områdene ble verdsatt ut fra hvilke strandtyper, arter og vegetasjonstyper som finnes der og hvordan området er påvirket. På bakgrunn av undersøkelsen ble arealer utenfor det allerede eksisterende naturreservatet vurdert for vern i forbindelse med oppstart av verneplanen for havstrand og elveos i Møre og Romsdal.

Ved vurderingen av vern var det ikke lagt avgjørende vekt på forekomst av truede arter. Poenget var at artene og plantesamfunnene indikerte naturtyper som det var viktig å beskytte gjennom denne verneplanen. Derfor betyr ikke at eventuelt fravær av ”rødlistede arter” at grunnlaget for vern er borte.

Det er ikke lagt opp til noen generell gjennomgang av verneområder med sikte på revisjoner, men miljøvernmyndighetene vurderer de konkrete henvendelser som kommer, både når det gjelder spørsmål om reduksjon/utvidelse av verneområder og lemping/skjerping av verneforskrifter.