Begrunnelse

Konkurser og sanering av bedrifter er en del av en krise. Finanskrisen har rammet hele kapitalmarkedet og presset på bedrifter med finansieringsbehov er derfor meget stort. Risikoen er alltid til stede for at gode forretningsideer ikke overlever i slike tider som verden nå opplever. Risikoen er også stor for at krisetiltak innrettes slik at en blir mer opptatt av å bevare det bestående enn å skape vilkår som gjør at framtidens bedrifter får utvikle seg.
Det er viktig å ta vare på sterke, forskningsbaserte verdiskapingsmiljøer og bedrifter som i dag kanskje framstår som bedrifter med stor risiko og liten inntjening, men som har et stort framtidspotensial om en lykkes. Dette er en stor utfordring. En vet ikke i dag hvilken bedrift som lykkes og en vet heller ikke hvilke bedrifter som vil vise seg å ha spiren til det store verdiskapingspotensial.
På kort sikt er overlevelsesproblematikken den helt store utfordringen. Gunstige rammebetingelser og offentlige støtteordninger for forskningsbaserte bedrifter er en viktig del av dette. Men enda større er utvelgelsesutfordringen. De fleste klynger og sterke nyskapingsmiljøer i verden kjennetegnes ved at det er et sterkt samspill mellom kompetente kapitalmiljøer og forskningsbaserte klynger og bedriftene i klyngen. Et mangfold av sterke kapitalmiljøer er viktig, fordi da har bedriftene potensielt mange miljøer å søke til for den kapitaltilgang de trenger.
Dette er utfordringer som er helt sentrale å besvare om Norge skal ha mulighet til å utvikle og opprettholde klynger med mål av seg til å være verdensledende. Den rød-grønne regjeringens politikk framstår som egenkapitalfiendtlig og den diskriminerer norsk privat eierskap i forhold til utenlands og statlig eierskap. Dette er utfordringer som forskningsministeren må ha en tanke om hvordan man skal kompensere for om Norge skal nå sitt mål om å bli et av verdens mest innovative land.