Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:575 (2008-2009)
Innlevert: 23.01.2009
Sendt: 26.01.2009
Besvart: 02.02.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til Dokument nr. 15 (2008-2009), Spørsmål nr. 405, datert 05.12.2008, hvor undertegnede ber om anslag for tiltakskostnader pr. tonn CO2 redusert ved påbud om innblanding av biodrivstoff i Norge. Statsråden er ikke i nærheten av å forsøke å tallfeste noen kostnader.
Kan statsråden gjøre et nytt forsøk, slik at det er mulig å gjøre en kost/nytte-vurdering av vedtaket om å påby innfasing av biodrivstoff?

Begrunnelse

Det vises til at klimaforliket legger til grunn at "klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen". Flere steder påpekes det at man skal legge til grunn kostnadseffektivitet i klimaarbeidet.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er vanskelig å gi en presis tiltakskostnad for økt bruk av biodrivstoff i Norge. Beregninger er følsomme for bl.a. forutsetninger om oljepris og om produksjonskostnader og avanse for biodrivstoff. I forbindelse med vurderingen av et forskriftsfestet omsetningspåbud for biodrivstoff har Statens forurensningstilsyn beregnet kostnadene knyttet til tiltaket som merkostnad i forhold til bruk av ordinært drivstoff. For et omsetningskrav i størrelsesorden 2,5 % til 5 % som er aktuelt, er det et sannsynlig anslag at tiltaket vil ha en kostnad på rundt 1 500 kroner per tonn redusert CO2.

Det er begrenset med tiltak og virkemidler for å redusere klimautslippene fra veitrafikken, særlig på kort og mellomlang sikt. Uten nye tiltak forventes det sterk vekst i CO2-utslippene fra veitrafikken. Biodrivstoff er et dyrt tiltak, med kan bidra til å få ned disse utslippene, sammen med bedre areal- og transportplanlegging, og fortsatt fokus på drivstoffgjerrige kjøretøy, kollektivtrafikk og fotgjengere og syklister. I krisepakken som regjeringen nettopp har lagt fram er det satt av friske midler til blant annet tog, gang- og sykkelstier og elektrifisering av veitrafikken.

Myndighetenes satsing på biodrivstoff bidrar til å skape et langsiktig marked, fremme utvikling av nye produkter og utbygging av infrastruktur. Dette markedet og infrastrukturen vil være av betydning når produksjonsutvikling gir lavere produksjonskostnader for biodrivstoff og annengenerasjons biodrivstoff etter hvert kommer inn på markedet. For en del transportformer, som fly, vil det være få alternativer til forbrenningsmotoren på mellomlang sikt. Biodrivstoff forventes derfor å være den viktigste måten å redusere klimautslippene fra flytrafikken, sammen med energieffektivisering og eventuelt mindre transportomfang.