Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:581 (2008-2009)
Innlevert: 26.01.2009
Sendt: 27.01.2009
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 05.02.2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Utbedring av luftlekkasjer i bygninger har ikke hatt den oppmerksomheten det bør ha sett i forhold til potensialet som ligger i energisparing.
Hvordan vil statsråden bidra til å rette søkelyset på denne problemstillingen som en del av arbeidet for å få bedre energieffektivitet i den bestående bygningsmassen?

Begrunnelse

I store deler av den eldre norske bygningsmassen byttes inneluften ut et svært høyt antall ganger, noe som resulterer i et stort energitap. Luftlekkasjer blir svært ofte avdekket når brukere av bygning registrerer dårlig komfort. Ofte rettes søkelyset på mulig svikt i isolering eller økt behov for isolering, selv om mye kan løses ved forbedret tetthet. Økt isolasjon kan ofte være kostbart.
Det er for eksempel behov for 75 cm veggtykkelse i stedet for 27 cm for å kompensere for et økt lekkasjetall fra en og en halv luftvekslinger pr. time til tre luftvekslinger pr. time. Kravene til største lekkasjetall i gammel byggeforskrift var fire luftvekslinger pr. time.
Det har lenge vært krav til tetthet for utvendige konstruksjoner i oppvarmede bygninger. Det har imidlertid ikke vært stilt krav til dokumentasjon på at kravene oppfylles.
Det er grunn til å tro at det er et stort potensial for energisparing ved å legge til rette for at luftlekkasjer avdekkes i eksisterende bebyggelse. Med enkle midler kan slike lekkasjer avdekkes, og hensiktsmessige tiltak kan deretter iverksettes av den enkelte uten at det behøver å gå ut over innemiljøet i bygget.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg er enig i at lavt lekkasjetall tidligere ikke har hatt den oppmerksomheten det bør ha, sett i forhold til det potensialet som ligger i energieffektivisering i bygningsmassen. Ved fastsettelse av nye energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) 1. februar 2007 ble krav til tetthet skjerpet inn for boliger. Det ble tallfestet et såkalt lekkasjetall i forskrift for alle bygg. Dette innebar en betydelig skjerpelse. Det er mitt inntrykk at det pågår mye godt arbeid i byggenæringen med å oppnå lavt lekkasjetall. Det satses også på å bruke enkle tetthetsmålinger underveis i byggeprosessen.

Kravene i TEK gjelder også ved hovedombygning av eksisterende bygg. Ved kommende revisjoner av energikravene i TEK vil det være naturlig å se på ytterligere innskjerpelser i kravene til tetthet, målt ved lekkasjetall.

Det er en kjensgjerning at det er vanskeligere å oppnå lavt lekkasjetall for eksisterende bygningsmasse og at det mangler erfaring på området sammenlignet med praktiske erfaringer for nybygg. For å øke kunnskapen om energieffektivisering i eksisterende boligmasse ytterligere har blant annet Husbanken deltatt i forskningsprosjektet EKSBO (Kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger) og tilsvarende internasjonalt prosjekt. Tiltak for utbedring av luftlekkasjer i eksisterende boligmasse har vært en viktig del av arbeidet i EKSBO og i det internasjonale prosjektet IEA SHC ”Factor Four Housing Renovation”. Erfaringene fra denne type prosjekter blir viktige i det videre arbeidet til Statens bygningstekniske etat og Husbanken med å sette fokus på utbedring av luftlekkasjer som et viktig energieffektiviseringstiltak.