Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:584 (2008-2009)
Innlevert: 26.01.2009
Sendt: 27.01.2009
Besvart: 03.02.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Mer enn to hundre tusen sivile er nå fanget i konfliktsonen nord i Sri Lanka, der det foregår harde kamper.
Hva kan Norge og det internasjonale samfunnet gjøre for å beskytte sivilbefolkningen og bidra til at de internt fordrevne i Vanni på Sri Lanka kommer seg trygt ut av krigssonen?

Begrunnelse

Sri Lankas regjeringsstyrker kjører nå en kraftig militæroffensiv for å ta LTTE-geriljaen bastioner nord på øya. Flere hundre tusen sivile er drevet på flukt på grunn av krigen og er nå nærmest fanget i et stadig mindre område med intense krigshandlinger og begrenset tilgang til mat. Myndighetene har tilbudt sivilbefolkningen såkalte ”sikre soner”, men disse respekteres ikke fullt ut og det meldes stadig om at sivile blir drept av bombing. Sivilbefolkningen er under dobbelt press, dels fordi LTTE holder folk igjen og dels fordi regjeringsstyrkene kan være tilbøyelig til å behandle dem som støttespillere til LTTE-styrkene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil først vise til spørsmål til skriftlig besvarelse om situasjonen i Sri Lanka fra stortingsrepresentant Akhtar Chaudry (SV) til Utenriksministeren i oktober 2008.

I takt med opptrappingen i krigen mellom regjeringen og Tamiltigrene (LTTE) nord i Sri Lanka har den humanitære situasjonen inne i de LTTE-kontrollerte områdene blitt stadig vanskeligere. Vi ser nå en humanitær krise utspille seg. Sivilbefolkningen på omkring tre hundre tusen internt fordrevne er nå fanget mellom de krigførende partene, mange sivile liv har gått tapt og enda flere har blitt såret. Tallene er usikre. FN meldte at 160 sivile ble drept bare i dagene 25.-27. januar. Den regjeringserklærte "sikre sonen" har ikke blitt respektert av partene. Det skytes med artilleri både ut fra og inn i denne sonen. Dette er uakseptabelt.

Ettersom krigen gradvis har tatt over for fredsprosessen på Sri Lanka de siste årene, har vi fra norsk side også i større grad benyttet våre nære kontakter med partene i konflikten til å fokusere på humanitære spørsmål og beskyttelse av sivile. Utenriksdepartementet og vår ambassade i Colombo har på ulike vis oppfordret begge parter til å respektere humanitærretten. Vi har understreket viktigheten av å beskytte sivile og deres rett til bevegelsesfrihet. Norge har også vært involvert i å finne praktiske løsninger for å få nødhjelp inn til krigsområdet, samt syke og skadede ut, i nært samarbeid med andre internasjonale aktører, spesielt med FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

Både statsråd Erik Solheim og jeg uttalte oss den 27. januar og uttrykte vår dype bekymring over utviklingen. Vi fordømte krigføringen som nå pågår i Sri Lanka med de uakseptable lidelsene som påføres sivile i landet. Vi ga også klare henstillinger til partene om å overholde humanitærrettens prinsipper.

De sivile i krigsområdet holdes tilbake delvis av LTTE, og delvis av frykt for å havne i regjeringskontrollerte leirer hvor de mistenkes for å være LTTE-kadre. Mange av de sivile har levd under LTTE-styre lenge. Uten en reell stans i ildgivningen fra begge sider er det også forbundet med stor fare å faktisk krysse frontlinjen.

I disse dager pågår det intens virksomhet i det internasjonale samfunnet for på den ene siden å legge press på LTTE til å la sivilbefolkningen fritt få gå dit de føler seg tryggest, og på den annen side forplikte regjeringen til å ta hånd om de sivile i tråd med internasjonale standarder og med en sterk rolle for internasjonale hjelpeorganisasjoner. Norge vil fortsette sitt aktive diplomati i denne situasjonen til beste for sivilbefolkningen.