Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:599 (2008-2009)
Innlevert: 28.01.2009
Sendt: 28.01.2009
Besvart: 04.02.2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Hjerkinn skytefeltet skal nå ryddes, og deretter inngå som en del av utvidede Dovrefjell nasjonalpark. Det er viktig at ryddearbeidet er grundig, slik at risikoen for at det ligger igjen skarp ammunisjon er minimal. Det kommer nå bekymringsmeldinger fra observatører om at ryddingen på området kun vil omfatte visuelle søk på overflaten. Andre hevder man vil bruke "bakke-skannere" for å kunne se objekter også nedi jordsmonnet.
Kan statsråden redegjøre for hva slags omfang ryddearbeidet vil ha?

Begrunnelse

Hjerkinn skytefelt har med sine 165 km2 vært Forsvarets største skytefelt i Sør-Norge, inntil Regionfelt Østlandet ble åpnet i 2005. Feltet ble etablert i 1923 og har etter krigen vært brukt til skarpskyting for Artilleriet, Kavaleriet og Luftforsvaret, samt avdelinger fra allierte nasjoner. Av anlegg som nå planlegges fjernet, er ei prøve- og forsøksslette for Artilleriet og Luftforsvaret på 240 dekar, to store angrepsfelt for Kavaleriet og flere titalls kilometer med veg. Områdene, som ligger 1100-1200 m.o.h., skal restaureres og tilrettelegges for revegetering. I tillegg skal hele skytefeltarealet ryddes for ammunisjonsrester og blindgjengere.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 7 (2005-2006) til St.prp. nr. 1 (2005-2006), sluttet Stortinget seg til at tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål gjennomføres i to faser, første fase i perioden 2006-2012. Fase 2 er forutsatt gjennomført i perioden 2013-2020, og skal tilpasses de erfaringer som blir gjort i fase 1.

Hjerkinn skytefelt har vært i omfattende bruk i mer enn 80 år. Målsettingen med ryddingen i det 165 km2 store feltet er at det skal være et risikonivå med hensyn til ammunisjonsrester på overflaten som er akseptabelt for storsamfunnet. Forsvaret og Forsvarsbygg baserer ryddearbeidet på grundige faglige utredninger. Endelig akseptabelt risikonivå skal fastsettes etter faglige råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som sivil myndighet.

Foreliggende utredninger viser at i store deler av arealet i Hjerkinn skytefelt er det liten eller ingen sannsynlighet for at objekter i grunnen over tid vil komme til overflaten som følge av tele. Mer detaljert utredning skal vurdere nærmere de deler av feltet som har blindgjengerrisiko knyttet til tele. Disse områdene vil bli underlagt spesiell oppmerksomhet i fase 2.

Eksplosivryddingen på Hjerkinn gjennomføres nå som visuelt søk og manuell rydding på terrengoverflaten av personell fra Forsvaret. Årlig tas det hånd om et tusentalls blindgjengere. I tillegg tas det ut flere titalls tonn med ammunisjonsskrap hvert år. Dagens søketeknologi kan finne nær sagt alle metallobjekter i grunnen med varierende pålitelighet, alt etter hvilken dybde som det søkes i. Imidlertid er det ikke mulig å skille mellom splinter, ammunisjonsrester, øvingsgranater og blindgjengere. På Hjerkinn er det flere millioner splinter samt ammunisjonsrester og øvingsgranater i grunnen. Oppgraving av alle objekter vil medføre betydelige skader på fjellområdet, og bryter dermed forutsetningen om å etterlate et område med færrest mulig inngrep. I tillegg må dette ses i forhold til en realistisk kost- og nyttevurdering.

Det er et løpende samarbeid mellom Forsvarsbygg og Forsvarets fagmyndighet for eksplosivrydding. Disse aktørene er igjen representert i NATO og andre internasjonale fora for eksplosivrydding. Det er blant disse ingen kjent teknologi som kan erstatte metoden med manuell og visuell skytefeltrydding.

Gjennom ovennevnte fora og i direkte dialog, følger Forsvarsbygg og Forsvaret med på den løpende utviklingen av søketeknologi. Sist vinter ble det gjennomført test av to aktuelle typer teknologi for søk i felt på Hjerkinn. Det er også dialog om partnerskap i innovasjons- og utviklingsprosjekter for videre utvikling av søk med både teknologi og hund. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap orienteres fortløpende om arbeidet med å utvikle alternative metoder som kan benyttes sammen med overflatesøk.

Alle metoder som kan bidra til best mulig rydding av Hjerkinn skytefelt vil bli vurdert i fase 2. Den overflateryddingen som i dag pågår, er uansett nødvendig og vurderes som den mest rasjonelle sett i forhold til de ovennevnte forhold.

Ryddingen av Hjerkinn skytefelt er unik, både i norsk og internasjonal målestokk. Dette sett i forhold til skytefeltets areal, beliggenheten i høyfjellet og det ambisjonsnivået som er satt for fremtidig vernestatus. På den måten er dette et historisk miljøprosjekt for forsvarssektoren.