Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:613 (2008-2009)
Innlevert: 28.01.2009
Sendt: 29.01.2009
Besvart: 05.02.2009 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Statsråden har ved flere anledninger ytret bekymring over økningen i antallet akuttplasseringer.
Hvor stor var denne i 2008; hvor mange plasseringer dreier det seg om i antall; hva beløper disse plassene seg til, og hva er gjennomsnittlig varighet på plasseringene i akuttmottaket?

Begrunnelse

I forbindelse med budsjettarbeidet fremkom at det var en økning i antallet akuttplasseringer i barnevernet på 31 pst. i første halvår av 2008. Akuttplasseringer er ofte dyre og det må derfor være et mål for etaten å få ned antallet akuttplasseringer og å drive en innkjøpspraksis som sikrer at slike plasser ikke koster flere ganger det ordinær plass innenfor rammeavtalen i samme tiltak koster.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: I henhold til barnevernloven er det fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og kommunene som har vedtaksmyndighet i saker som gjelder akuttplasseringer. Bufetat vedtar således ikke akuttplasseringer, men etaten er pålagt å stille nødvendige tiltak til disposisjon, jf. barnevernloven § 2-3. Tiltakene er derfor i stor grad etterspørselsbaserte.
Både kommunenes halvårsrapportering for 1. halvår og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) tertialrapporteringer, viste at det i 2008 var en økning i antall akuttplasseringer. Tall fra kommunenes halvårsrapportering for 2. halvår 2008, er ennå ikke klare. Første halvår 2008 viser kommunenes rapportering at det var en økning i antall akuttplasseringer sammenlignet med første halvår 2007 på
ca. 31 prosent.
I løpet av 1. halvår 2008 ble 704 barn akuttplassert. Akuttplasseringer er her definert som vedtak etter barnevernloven §§ 4-6, 2. ledd og 4-25 2. ledd, annet punktum. Til sammenligning fikk 536 barn et akuttvedtak i 1. halvår i 2007.
I følge Bufdirs statistikk utgjør akuttplasseringer ca 47 prosent av alle plasseringer i institusjon. På bakgrunn av det høye antall akuttplasseringer og at utviklingen ved første halvår viste en stor økning, sendte Barne- og likestillingsdepartementet i slutten av august 2008 ut et brev til alle landets kommuner om hvordan hjemlene for akuttplasseringer skal tolkes. Rapporteringer fra Bufdir per 2. tertial 2008 tyder på at veksten i akuttplasseringer avtok utover året.
Årsaker til veksten i akuttvedtak kan være mange. En forklaring som oppgis av noen kommuner, er at antall voldssaker der det er nødvendig å gripe raskt inn har økt. Uansett årsak er det et mål at barneverntjenesten kommer tidlig inn slik at en omsorgsovertakelse kan forberedes, og barnet fra omsorgsovertakelsen kan få det beste tilbudet.
Barn som akuttplasseres skal i utgangspunktet gis et tilbud i statlige tiltak. Noen ganger benyttes likevel private institusjoner til akuttplasseringer. Begrenset kapasitet i eget tiltaksapparat og behov for særlig kompetanse, for eksempel knyttet til rusproblemer, kan være av betydning for at barnet plasseres i private institusjoner.
Barn som akuttplasseres er ressurskrevende uavhengig om barnet plasseres i statlige eller private tiltak. Dette er barn som er i krise og som har behov for tett oppfølging av voksne. For å håndtere de fleste akuttplasseringer i egne tiltak, må etaten ha en døgnkontinuerlig beredskap blant annet for å kunne ta imot barn nattestid, i helger og på helligdager. Plasseringene er også ressurskrevende fordi etaten er avhengig av å ha ledig kapasitet i eget tiltaksapparat, noe som påvirker beleggsprosent ved institusjonene. Akuttplassene er derfor dyrere enn andre plasser. Det er imidlertid vanskelig å skille ut kostnadene for akuttplassene isolert siden de samme plassene også kan brukes til plasseringer etter andre vedtak.
Gjennomsnittlig varighet for en akuttplassering i institusjon ligger på rundt 50 dager. Oppholdstid i private institusjoner er lenger enn i statlige institusjoner.