Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:622 (2008-2009)
Innlevert: 30.01.2009
Sendt: 02.02.2009
Besvart: 10.02.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva har finansministeren gjort for å hjelpe skattytere med gjeldsproblemer, og hvilke muligheter har en skattyter som i dag har behov for særskilt hjelp og veiledning fra det offentlige?

Begrunnelse

Det ble for noen år siden av Skattedirektoratet nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til tiltak for å bedre situasjonen for vanskeligstilte skattytere. De kom med en rekke forslag 9. mai 2007.
Det bes om at det i svaret begrunnes hvilke som har blitt iverksatt, som skal iverksettes og vurderinger rundt dette.
Undertegnede ber om at det i svaret spesielt forklares hvordan selvstendig næringsdrivende som har drevet eller driver enkeltpersonsforetak kan komme seg ut av uføre, og fortsatt drive næringsvirksomhet - hvis de er i stand til det.
Regjeringen har tidligere signalisert at man vurderer lovendring i gjeldsordningsloven, hvoretter det i større grad skal åpnes for umiddelbar gjeldssletting til tidligere næringsdrivende. Bl.a. på grunn av næringsgjeld, i motsetning til kredittkortgjeld, studielån m.v. normalt ikke har kommet skyldneren til gode i form av økt forbruk.
Spesielt de tilfeller at skyldner ikke direkte har vært skyld i gjeldsproblemene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det kan være mange årsaker til at skattytere pådrar seg ulike typer gjeld som er vanskelig å betjene. I dette svaret vil jeg begrense meg til en redegjørelse over hvilke tiltak som er satt i verk for å bedre situasjonen for skyldnere med skattegjeld. Jeg vil først konsentrere meg om tiltak rettet mot vanskeligstilte skattyterne i den betydning det er brukt i arbeidsgrupperapporten fra Skattedirektoratet.
Dette er en liten gruppe skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser. Årsakene kan være psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold. Arbeidsgruppen nedsatt av Skattedirektoratet utarbeidet i 2007 en rapport med forslag til tiltak for å bedre situasjonen for denne utsatte gruppen skattytere.
I kjølvannet av rapporten ble det i samtlige fem skatteregioner etablert særskilte grupper som skal jobbe med utfordringene knyttet til de vanskeligstilte skattyterne. Gruppene legger stor vekt på forebyggende arbeid i form av ulike informasjonsaktiviteter, men jobber også med saker hvor de vanskeligstilte har havnet i en situasjon hvor de har pådratt seg stor skattegjeld.
I hver skatteregion arbeides det nå med å få i stand et tettere samarbeid med de kommunale skatteoppkreverne. Sammen med blant annet økt bruk av telefonkontakt og oppsøkende virksomhet vil et tettere samarbeid mellom instansene sikre en særskilt og individuell oppfølging av vanskeligstilte skattytere.
Som et ytterligere ledd i oppfølgingen av rapporten er Skattedirektoratets retningslinjer endret. Dette gjelder skattekrav som vurderes i gjeldsordnings- eller ettergivelsessak, slik at det nå er lettere å oppnå gjeldsordning eller ettergivelse for skyldnere med skattegjeld. Dersom skattekravet har sin bakgrunn i at skattyteren har unnlatt å levere selvangivelse, skal det legges større vekt på om unnlatelsen skyldes at skattyteren har vært i en vanskelig livssituasjon.
Etatens arbeid rettet mot vanskeligstilte skattytere videreføres i 2009. I tillegg til forebyggende arbeid skal det blant annet arbeides videre med å bedre praksis i de tilfellene ligningen fastsettes ved skjønn, slik at skjønnsfastsettelsene kan bli mer treffsikre. I rapporten ble det også pekt på at det i praksis skal mye til for å få endret en skjønnsligning etter utløpet av klagefristen når skattyteren ikke har levert selvangivelsen. Denne gamle praksisen kan slå urimelig ut i tilfeller med vanskeligstilte skattytere. Skattedirektoratet vurderer derfor å endre retningslinjene for adgangen til endring etter at klagefristen er løpt ut.
Skattytere som ikke faller inn under kategorien vanskeligstilte, men som likevel har pådratt seg skattegjeld, har ofte gjeld som omfatter flere krav enn skatte- og avgiftsforpliktelser. For skyldnere med ulike typer gjeld er det her mindre naturlig at skatteetaten eller skatteoppkreveren skal ha som oppgave å bistå med generell gjeldsrådgivning, med mindre skatte- og avgiftsgjelden er svært dominerende. Skyldnerne vil imidlertid kunne ha rett på økonomisk rådgivning fra kommunen etter sosialtjenesteloven § 4-1.
For skyldnere som har pådratt seg en uhåndterlig gjeld, vil gjeldsordning være en mulig løsning å komme seg ut av uføret på. Når skyldneren søker om gjeldsordning, vil namsmannen ha plikt til å sørge for at skyldneren får den veiledning som trengs for å kunne gjennomføre en gjeldsforhandling, jf. gjeldsordningsloven § 2-2. Gjeldsordningsloven § 1-5 bestemmer videre at kommunen så langt det er mulig skal bistå skyldneren i slike saker, jf. sosialtjenesteloven § 4-1. Kommunenes ansvar for å tilse at gjeldsrådgivningstjenesten har tilstrekkelig kapasitet i dagens økonomiske situasjon, er framhevet av Regjeringen i St. prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009, med tiltak for arbeid som omtales punkt 4.4 s. 64.
For næringsdrivende som ikke kommer inn under gjeldsordningsloven, ligger det imidlertid en mulighet til å komme seg ut av uføret, etter reglene om gjeldsforhandling etter konkursloven. Gjennom frivillig gjeldsordning etter konkursloven del I kan skyldneren oppnå betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord) m.v. Innkrevingsmyndighetene for skatte- og avgiftskrav har etter skattebetalingsloven § 15-2 myndighetene til å sette ned eller gi utsettelse med betalingen, også som ledd i en utenrettslig ordning etter prinsippene for akkord i konkursloven. En gjeldsordning er i prinsippet ikke til hinder for at næringsvirksomheten videreføres eller igangsettes på ny.
Barne- og likestillingsdepartementet sendte sommeren 2008 diverse forslag til endringer i gjeldsordningsloven på høring. Høringsfristen var 1. november 2008. Et forslag i høringsnotatet var å gjøre det lettere for enkelte grupper skyldnere i en vanskelig livssituasjon å få slettet gjelden raskt eller få fastsatt meget korte gjeldsordningsperioder. Den klare hovedregelen var i følge forslaget likevel at en ordinær gjeldsordningsperiode skal være fem år. Det ble også foreslått alternative og mer fleksible oppgjørsformer i forbindelse med en gjeldsordning, bl.a. at endelig oppgjør kan skje ved innbetaling av et engangsbeløp. I høringsnotatet ble det i denne forbindelse vurdert om man burde innføre særlige regler for tidligere næringsdrivende. Da det ble antatt at også denne gruppen ville bli tilstrekkelig tilgodesett av eventuelle nye regler om fleksible oppgjørsformer og muligheten for kortere gjeldsordningsperiode, fant man at det her ikke var behov for særregler. Jeg har fått opplyst at Barne- og likestillingsdepartementet nå er i ferd med å utforme et lovforslag om saken, men at det foreløpig ikke er konkludert med hvordan forslagene i høringsnotatet vil bli fulgt opp.