Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:632 (2008-2009)
Innlevert: 03.02.2009
Sendt: 04.02.2009
Besvart: 12.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Ser statsråden på bruk av anbud og kjøp av tjenester som en framtidig måte å organisere deler av det arbeidet som drives i regi av NAV, og som et alternativ til å bygge opp bemanningen og kompetansen på de lokale NAV-kontorene?

Begrunnelse

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har vært regjeringens viktigste bidrag i kampen mot fattigdom. Fram til sommeren 2008 var omkring 900 inne i KVP. Ved årsskiftet var i overkant av 5 000 inne i programmet. Som et ledd i å nå disse måltallene valgte NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) å sette ut arbeidet med avklaring og oppfølging av deltagerne i KVP på anbud, i stedet for å styrke bemanningen i NAV. Dette medførte at deltagerne i KVP nå har fått flere å forholde seg til, i stedet for færre slik tanken bak NAV var. Dette medførte også til mindre tid til individuell oppfølging av den enkelte deltager, uten nødvendigvis at det har gitt kostnadsbesparelser.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden ble innført 1. november 2007. Kvalifiseringsprogrammet er et hovedvirkemiddel i regjeringens innsats mot fattigdom og et viktig virkemiddel i realiseringen av NAV-reformen. Deltakelse i kvalifisering og aktiviteter skal bidra til at den enkelte opplever økt mestring og livskvalitet. Det er en forutsetning at kvalifiseringsprogrammet skal bidra til en mer forpliktende, systematisk og kontinuerlig oppfølging overfor målgruppen.
De ulike virkemidlene som NAV-kontorene disponerer, skal underbygge den enkelte brukers individuelle behov for å nå målet om arbeid og sosial inkludering. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i den samlede oppfølgingen av den enkelte bruker, som også kan omfatte kommunale tjenester i form av rusmiddelarbeid, psykisk helsearbeid, oppfølging i bolig, økonomisk rådgivning, sosiale mestrings- og treningstiltak, motiveringsarbeid, fysisk aktivitet mv. NAV-kontoret har ansvaret for å avklare den enkeltes individuelle behov, sikre motivasjon og samarbeid, sikre tilgang på relevante tjenester og tiltak, sikre en tett, helhetlig og planbasert oppfølging og koordinere/administrere oppfølgingsforløpet.
Kjøp av avklarings- og oppfølgingstjenester fra eksterne tilbydere er ikke et alternativ til å bygge opp bemanningen og kompetanse på de lokale NAV-kontorene. God bemanning og kompetanse på NAV-kontoret skal sikre et flertall av brukerne et individuelt tilpasset tilbud om avklaring og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Men for noen brukere vil det av kapasitetsmessige eller kompetansemessige grunner være behov for å trekke inn ekspertise utenfor arbeids- og velferdsforvaltningen for å gi dem den bistanden som er nødvendig for å komme i arbeid.
For personer med nedsatt arbeidsevne, som bl.a. omfatter deltakere på kvalifiseringsprogrammet, har det vært vanlig å kjøpe avklaringstjenester og oppfølgingstjenester som Arbeid med bistand direkte fra godkjente tiltaksbedrifter, som bl.a. arbeidsmarkedsbedrifter. På dette området vil etaten derfor kunne bygge på etablerte avtaler og samarbeidsrelasjoner med tiltaksleverandører som har lang erfaring med å tilby brukere denne typen tjenester.
Det som er det sentrale for meg er at kvalifiseringsprogrammet samlet sett er individuelt tilpasset og arbeidsrettet. Jeg er derfor uenig i premisset for spørsmålet om at det i enkelte tilfeller innhentes ekstern bistand fører til at det blir mindre tid til individuell oppfølging og at det fører til dårligere kvalitet på kvalifiseringsprogrammet.