Robert Eriksson (FrP): 22. januar då. kunne Adresseavisa meddele at styret og Husforeningen i ENOVA hadde kommet til enighet i den omtalte arbeidsmiljø- og varslingssaken. Så tidlig som i april 2008 fikk styret tre uker på seg til å rydde opp i forholdene. ENOVA påla verneombudet og de tillitsvalgte å dokumentere grunnlaget for varslet til styret i ENOVA, i stede for selv å undersøke de forhold som var påpekt.
Mener statsråden at departementet burde ha håndtert denne saken annerledes en hva som ble gjort, og i så fall hvordan?
Begrunnelse
22. januar då. kunne Adresseavisa meddele at styret og Husforeningen i ENOVA hadde kommet til enighet i den omtalte arbeidsmiljø- og varslingssaken i statsforetaket. Avtalen skal sette sluttstrek for saken og skal gi arbeidsro til både de ansatte og til ledelsen.
Partene har likevel ikke kommet frem til enighet i forbindelse med påstander om at den tidligere lederen Eli Arnstad har mobbet eller trakassert ansatte. I følge avtalen erkjenner likevel styret at arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført sommeren 2007 ga grunnlag om varsling om arbeidsmiljøproblemer i selskapet.
Så tidlig som i månedsskiftet mars/april 2008 krevde daværende olje- og energiminister Åslaug Haga at styret i ENOVA skulle, innen tre uker, gjøre de nødvendige grep for å skape ro i organisasjonen. Undertegnede har merket seg at det tok i underkant av ett år fra departementet krevde disse tiltakene til at man fikk på plass en avtale mellom partene.
Med tanke på at partene nå har kommet til enighet vil det være både klokt og naturlig at departementet og styret setter seg ned for å finne ut hva man kan lære av denne saken, og om man har etablert gode nok interne rutiner for varsling.