Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:639 (2008-2009)
Innlevert: 04.02.2009
Sendt: 05.02.2009
Besvart: 10.02.2009 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for at Høyesterett sin avgjørelse blir ivaretatt og vil statsråden bevilge de nødvendige midler som skal til for at domstolen kan ivareta denne avgjørelsen?

Begrunnelse

FNs menneskerettighetskomitè har i en avgjørelse av 17. juli 2008 konkludert med at lagmannsrettens praksis ved "siling" av anker i straffesaker var i strid med FNs konvensjon om politisk og sivile rettigheter. I den forbindelse så følger det av Høyesteretts storkammerkjennelse av 19.desember 2008 at lagmannsrettene heretter må begrunne nektelsesbeslutninger. Konsekvensene av Høyesteretts avgjørelse kan bli at det blir nødvendig med opptil 21 dommerårsverk og ca 11 saksbehandlerårsverk. Dette igjen kan føre til ca 26 mill. kr i årlige merutgifter for domstolene.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: To-instansordningen innebærer at alle straffesaker starter i tingretten, og at tingrettens dom kan ankes til lagmannsretten. Hensikten med innføringen av to-instansreformen i 1995 var å sikre reell overprøving i straffesakene Det er imidlertid bare i de mest alvorlige sakene (om forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år) at det foreligger en ubetinget rett til ankebehandling. I andre saker ”siles” ankene, ved at lagmannsretten foretar en særskilt vurdering av om anken skal fremmes.

Høyesteretts kjennelser av 19. desember 2008 angir at ankenektelse etter straffeprosesslovens § 321 annet ledd første punkt skal begrunnes, og at omfanget av begrunnelsen vil avhenge av den enkelte sak. Høyesterett har med dette fastslått hva som er gjeldende norsk rett Lagmannsrettene må antas å være vel kjent med avgjørelsene fra Høyesterett, og rent juridisk er det således ikke nødvendig med en lovendring for rettstilstanden skal komme i samsvar med det som domstolen og menneskerettskomitéen har uttalt. Fordi Høyesteretts avgjørelser avviker fra det som tidligere ble oppfattet som gjeldende rett, og endringen gjelder et praktisk viktig område med rettssikkerhetsmessige sider, vil jeg likevel se nærmere på behovet for å bringe ordlyden i straffeprosessloven § 321 annet ledd i overensstemmelse med det som nå er gjeldende rett.

Domstolene har allerede endret sin arbeidsform noe som følge av kravet til en offentlig begrunnelse for ankenektelser. Ved vurderingen av i hvilken grad endringen vil øke domstolenes ressursbehov, må det tas i betraktning at lagmannsrettene også tidligere har utformet begrunnelser, men da bare til internt bruk. Jeg har jevnlig kontakt med Høyesterett og Domstolsadministrasjonen, og vil holde meg løpende orientert om utviklingen. Et eventuelt forslag om å styrke bevilgningen til domstolene i sakens anledning vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte.