Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:640 (2008-2009)
Innlevert: 04.02.2009
Sendt: 05.02.2009
Besvart: 12.02.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Borgerkrigen på Sri Lanka synes nå å gå mot en militær seier for regjeringen i Colombo. Norges rolle som fredsmegler synes dermed langt på vei utspilt.
Hva kan Norge bidra med i den fasen som konflikten nå går inn i?

Begrunnelse

Mer konkret vil jeg spørre utenriksministeren om hva Norge kan gjøre for å begrense den humanitære katastrofen som utspiller seg, både med hensyn til å få frem bistand og nødhjelp, og for å bidra til å rette et ytre press på partene i konflikten for å få dem til å ta mer hensyn til sivilbefolkningen.
Kamphandlingene intensiveres i det nordlige Sri Lanka, der titusener sivile nå drives på flukt. Arbeidsforholdene for humanitære organisasjoner er svært vanskelig. Samtidig med at FN og de frivillige organisasjonene har måttet trekke seg ut av LTTE-kontrollerte områder, venter vi at de humanitære behovene vil øke. Dette varsler en humanitær krise i de angjeldende områdene. Uten å trekke klare paralleller eller krisemaksimere husker vi godt det som skjedde i Rwanda og i Srebrenica på 1990-tallet. Dette kan ikke verden la skje på Sri Lanka i 2008.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge er en sentral aktør i den internasjonale innsatsen for å løse den akutte og alvorlige situasjonen for de sivile som er fanget i kryssilden mellom regjeringen og LTTE.

Vi legger press på LTTE for at sivilbefolkningen skal ha en reell bevegelsesfrihet til å søke tilflukt der de selv føler seg tryggest.

Dessuten arbeider vi for at Sri Lankas regjering skal forplikte seg til en tilfredsstillende behandling av internt fordrevne som kommer ut av krigsområdet, og som er i tråd med deres rettigheter og internasjonale retningslinjer for denne utsatte gruppen.

Den 3. februar (d.å.) gikk Norge sammen med USA, EU og Japan om en felles uttalelse om situasjonen i Sri Lanka. Vi ga klare henstillinger til partene i konflikten om å overholde internasjonal humanitærrett, beskytte sivile og enes om betingelser for at partene kan stanse krigshandlingene, herunder betingelser for at LTTE legger ned våpen og forfølger sine mål med politiske virkemidler. Vi ba også partene om å erklære en midlertidig stans i kamphandlingene for å gi mulighet til å evakuere syke og sårede og gi nødhjelp til sivilbefolkingen. Uttalelsen har fått bred støtte i det internasjonale samfunnet, inkludert fra indisk side.

Vi prioriterer nå å følge opp uttalelsen og forsøke å bidra til at partene omsetter dette i praktiske ordninger som kan spare menneskeliv og redusere de menneskelige lidelser.

Parallelt med bestrebelsene på det humanitære feltet, og uavhengig av den militære utviklingen i konflikten, arbeider Norge for å legge grunnlaget for en politisk løsning på konflikten. Det er viktig at en inkluderende prosess for å utforme en slik løsning kommer i gang, og at en politisk løsning kan være akseptabel for alle etniske grupper i Sri Lanka.

Norge står fortsatt tilgjengelig for å legge tilrette for samtaler mellom folkegruppene, om dette skulle være ønskelig.

Når det gjelder situasjonen i Sri Lanka og Norges holdning vil jeg også vise til min utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 10. februar d.å. og til tidligere svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget, bl.a. fra representanten Laila Dåvøy nylig.