Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:641 (2008-2009)
Innlevert: 04.02.2009
Sendt: 05.02.2009
Besvart: 11.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vurderer statsråden å innføre en annen visumpolitikk overfor homofile som ikke kan gifte seg i utlandet, eventuelt bedre veiledning overfor denne gruppen?

Begrunnelse

Med fjorårets endringer i ekteskapsloven har homofile par nå samme rett til å gifte seg som heterofile par. Men det er kun noen få ambassader som vier homofile. Homofile som har utenlandske kjærester er derfor i de fleste tilfellene avhengig av å søke visum for å få sine kjærester til Norge. Undertegnede er kjent med at ambassader har gitt råd til homofile par om å søke besøksvisum for deretter å gi avslag på dette. Ifølge UDIs hjemmeside tar en visumsøknad i gjennomsnitt fire måneder, og klage på ambassaders visumavslag, 9 måneder. Det vil si at et par som søker besøksvisum i stedet for forlovelsesvisum må vente over et år før de kan leve sammen.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg vil innledningsvis understreke at regelverket, både når det gjelder visum og familiegjenforening, er likt for homofile og heterofile.

Et visum er en tillatelse til å reise inn i Norge og andre Schengenland i en begrenset periode på inntil 90 dager. En utlending som skal oppholde seg i Norge i mer enn 90 dager må som hovedregel ha oppholds- eller arbeidstillatelse. Dersom det fremgår av en søknad om visum at søkeren planlegger et varig opphold i Norge, for eksempel ved å inngå ekteskap i Norge, skal visum som utgangspunkt avslås. Det følger av både det norske regelverket og av de forpliktelsene vi har gjennom vår deltakelse i Schengen-samarbeidet. Denne praksisen gjenspeiles også i reglene om adgang til å søke familiegjenforening med ektefelle i Norge. Det er som hovedregel ikke adgang til å søke familiegjenforening fra Norge ved inngått ekteskap i visumperioden. Første gangs tillatelse må være gitt før innreise til Norge med mindre sterke rimelighetsgrunner tilsier det.

For kjærester som skal inngå ekteskap i Norge er det aktuelle oppholdsgrunnlaget såkalt forlovelsesopphold. Dette grunnlaget kan være særlig aktuelt for homofile som ikke kan gifte seg i utlandet, og derfor ønsker å gifte seg i Norge. En slik tillatelse for å inngå ekteskap i Norge, kan gis for inntil seks måneder.

Jeg mener det er uheldig dersom det har blitt gitt feilaktige råd knyttet til spørsmål om visum og arbeids- og oppholdstillatelse for homofile som ønsker å få sin kjæreste til Norge, men er ikke kjent med at dette skjer i stort omfang. Utlendingsmyndighetene skal i størst mulig grad gi enhetlig, koordinert og målrettet informasjon til brukerne.

Det er ikke vurdert som nødvendig å gi homofile som ikke kan gifte seg i utlandet et særskilt tilbud om veiledning og informasjon. Jeg vil imidlertid vise til den nye servicestrategien for utlendingsforvaltningen for perioden 2008-2011. Et av målene med denne strategien er at alle i utlendingsforvaltningen skal vise respekt for brukernes behov både i service- og informasjonsoppgaver og i rollen som kontrollør. Utlendingsdirektoratet arbeider systematisk for å bedre servicenivået og det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre brukerservicen. Avslutningsvis vil jeg også understreke at departementet har kontinuerlig fokus på at saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig samtidig som tilstrekkelig kvalitet i saksbehandlingen opprettholdes.