Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:642 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 13.02.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at fylkesmannen i Hordaland, ved utdanningsdirektøren, forholder seg til nasjonale skolepolitiske retningslinjer og uttrykt politikk, samt trekker tilbake sine opprørske oppfordringer til skoleelevene i Hordaland, og ikke driver politikk på egen hånd i fremtiden?

Begrunnelse

Flere medier melder 5. februar 2009 at tidligere parlamentarisk leder i SV, nå utdanningsdirektør hos fylkesmannen i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, hevder at det ikke er tillatt å pålegge elevene å gjøre lekser. Hun undergraver på den måten skolens og lærernes autoritet i utdanningsopplegget og oppfordrer til en form for oppvigleri på skolene, gjennom at elevene, med utdanningsdirektøren i ryggen, kan nekte å gjøre lekser.
Lunde hevder det ikke finnes hjemmel for å pålegge lekser og at det betyr at skolen ikke kan kreve at elevene gjør lekser. Etter spørrerens syn er det en meget snever form for rettsforståelse.
Utsagnet vitner også om en misforståelse av fylkesmannsembetets rolle. Fylkesmannen og derigjennom utdanningsdirektøren, skal sikre gjennomføringen av nasjonal politikk, ikke drive politikk eller fremstå som politisk aktør. Dette må naturligvis også gjelde for tidligere politikere i slike roller.
Det er neppe grunnlag for å hevde at det er utrykk for nasjonal politikk at skolen ikke har rett til å gi elevene hjemmelekser.
Utdanningsdirektøren går på denne måten på tvers av det som er nasjonal politikk på området og som har svært bred støtte i Stortinget.
I BT 5. februar 2009 fremgår det også at departementet har uttalt at Lunde har rett hva gjelder lovverket, men det må være en misforståelse dersom departementet hevder at lekser må ha særskilt hjemmel. Det at lekser ikke er spesifikt nevnt i opplæringsloven er naturligvis ikke til hinder for at lekser kan gis og at skolen kan gi pålegg til eleven om å utføre slike lekser.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Det er Kunnskapsdepartementets ansvar å tolke opplæringsloven og privatskoleloven med tilhørende forskrifter når det er behov for avklaring på nasjonalt nivå. Ansvaret er delegert til Utdanningsdirektoratet, og direktoratet skal sikre god veiledning om regelverket for grunnopplæringen. Fylkesmannen har fått videredelegert myndighet til å veilede om regelverket lokalt.

Fylkesmannens veiledning skal være i tråd med den nasjonale tolkningen av regelverket. I forbindelse med spørsmålet om det er anledning til å pålegge elever lekser i norsk skole, informerte Utdanningsdirektoratet om nasjonale myndigheters tolkning 5. februar gjennom sine nettsider og en egen pressemelding. Det heter i direktoratets informasjon:

”Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller privatskoleloven med forskrifter. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser er en del av skolens ordinære aktivitet. Opplæringsloven og privatskoleloven regulerer ikke alt i opplæringen i detalj, og mye av det som er en selvfølgelig del av skolehverdagen, er ikke nedfelt i regelverket.



Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser, og et flertall av skolene har valgt dette. Skolen kan imidlertid velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene.

Elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen, jf. opplæringsloven §§ 2-3 fjerde ledd og 3-4 annet ledd. Bruken av lekser må kobles til opplæringen og gjennomføringen av denne, og kan således ha en viktig funksjon i elevens læringsarbeid. Målene for elevenes opplæring er angitt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er det formulert kompetansemål, og elevens kompetanse blir vurdert ut fra graden av måloppnåelse.

Lekser kan også ha en viktig funksjon i samarbeidet mellom skole og hjem. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring. Foreldre har ansvar for at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme.

Rundt halvparten av norske skoler velger å gi elever leksehjelp. Leksehjelpen er i hovedsak organisert av den enkelte skole. Mange leksehjelptilbud er knyttet til skolefritidsordning.”

Kunnskapsdepartementet vil understreke at det følger av opplæringsloven (§ 2-1) at elevene har opplæringsplikt. Det følger videre av opplæringsloven (§ 2-3) at elevene har plikt til å være aktivt med i opplæringen. Som følge av dette har elevene også plikt til å følge opp de pedagogiske opplegg som skolen/lærerne setter i verk for at elevene skal kunne nå målet med opplæringen. Når det gjelder lekser spesielt, er ikke det nevnt eksplisitt i lovverket. Det legges til grunn at dette har sammenheng med at det gjennom skolens lange historie har vært ansett som selvsagt at skolen har rett til å gi lekser og elevene har plikt til å følge opp. Departementet legger til grunn at denne lange og faste praksisen også er uttrykk for en fast rettsoppfatning.

Departementet legger således til grunn at det foreligger et sedvanerettslig grunnlag for at skolen kan gi lekser og at elevene vil ha en plikt til å følge opp. Det som her er sagt betyr imidlertid ikke at skolen er forpliktet til å gi lekser, dersom den ut fra en pedagogisk vurdering ikke finner dette hensiktsmessig.

Kunnskapsdepartementets styringslinje til fylkesmennene går gjennom Utdanningsdirektoratet. Da denne saken ble kjent 5. februar, ble Fylkesmannen i Hordaland informert av Utdanningsdirektoratet om nasjonale myndigheters vurdering av skolenes adgang til å gi lekser. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det ikke er tvil om nasjonal politikk på dette området. Om det etter dette skulle være uklarhet om tolkningen av regelverket, forutsetter Kunnskapsdepartementet at fylkesmannen tar dette opp med sentrale myndigheter. Fylkesmannen i Hordaland har ikke gjort dette.

Representanten Anundsen viser til et oppslag i BT 5. februar, der det fremstilles som om departementet og Utdanningsdirektoratet gir utdanningsdirektøren i Hordaland rett når det gjelder lovverket. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet svarte på spørsmål fra avisen at det er korrekt at verken lov eller forskrift direkte regulerer spørsmålet om adgangen til å gi lekser, men understreket samtidig at dette ikke er til hinder for at skolene kan pålegge elevene lekser. Avisen valgte i sin presentasjon å utelate den siste opplysningen.