Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:645 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 12.02.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede viser til at en rekke land, blant annet Sverige, har igangsatt etablering av egne senter for protonstrålebehandling. Dette er en behandling som skal erstatte den ordinære strålebehandlingen, for dermed å redusere omfanget av skader på organer og friskt vev for en rekke kreftpasientgrupper.
Hva er statsrådens vurdering av denne behandlingsformen, og vil han ta et initiativ til å etablere et slikt senter i Norge, eventuelt hvordan vil han sikre at norske pasienter får tilbud om slik behandling?

Begrunnelse

Undertegnede viser til at en rekke land, blant annet Sverige, har igangsatt etablering av egne senter for protonstrålebehandling. Dette er en behandling som skal erstatte den ordinære strålebehandlingen, for dermed å redusere omfanget av skader på organer og friskt vev for en rekke kreftpasientgrupper.
Estimater knyttet til hvor stor pasientgruppe som kan ha nytte av slik behandling i Norge ligger på rundt 1000-1200 pasienter pr. år, dersom man bruker de tall som Sverige operer med.
Det bes derfor om statsrådens vurderinger knyttet til denne behandlingsformen, og hva han eventuelt vil gjøre for å sikre at norske pasienter som har nytte av en slik behandling, får tilbud om dette.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har fått opplyst at de norske fagmiljøene for kreft vurderer alle kreftpasienter med tanke på om de vil kunne ha nytte av behandlingsformer som i dag ikke er etablert behandling. Helsedirektoratet har informert meg om at protonterapi er en behandling som ikke kan erstatte, men for noen pasienter kanskje være et alternativ til annen behandling. Pasienter som vurderes å ha nytte av protonterapi blir i dag, med hjemmel i forskrift om prioritering av helsetjenester mv. § 3, henvist til behandling i utlandet.
Protonterapi kan vurderes brukt når det er særlige hensyn å ta i strålebehandlingen; som f.eks. ved bestråling av barn, ved bestråling av hele ryggraden og ved bestråling av vev som ligger tett inntil annet følsomt vev. Bivirkningene ved bruk av protonterapi skal dermed kunne bli mindre enn ved tradisjonell strålebehandling. For de store krefttypene som mage/tarmkreft, brystkreft, prostatakreft og lungekreft er det uavklart nytte ved å bruke protonterapi.
Det pågår nå et arbeid med å vurdere hvordan utprøvende behandling og forskning skal bli raskt tilgjengelig for norske pasienter uavhengig av om denne utprøvende behandlingen tilbys i Norge eller i utlandet. Helsedirektoratet har i denne sammenhengen avgitt rapporten Klinisk kreftforskning - Klinisk forskning som behandlingstilbud. Det er en målsetning at norske kreftpasienter tidlig skal få tilbud om utprøvende behandling. I forbindelse med protonterapi vil det være hensiktsmessig å tilrettelegge for slik utprøvende behandling i samarbeid med svenske behandlere og deres forsknings- og behandlingsprotokoller.
Protonsenteret i Uppsala er eneste stedet i Norden hvor det per i dag er tilbud om protonterapi. Etableringen av protonsenteret i Uppsala er anslått å ville koste 800 mill. kroner og ha årlige driftskostnader på om lag 100 mill. kroner. Det er i Sverige stilt spørsmål om kostnadene står i forhold til at bare et lite antall av pasientene som årlig får kreft i Sverige vil være aktuelle for denne behandlingen. Protonterapi kan ikke erstatte et vanlig senter med foton/elektronterapi, operasjoner eller legemidler. Protonsenteret i Uppsala er etablert for eksperimentell fysikk, men tilbyr i en uke ca hver 7. uke pasientbehandlinger. Svenske pasienter er ellers henvist til behandling ved andre protonterapianlegg i Europa slik som norske pasienter er i dag.