Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:647 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 12.02.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): I Landbrukstidende nr. 2 2009 står det at svak likviditet truer bondevelferden og mulighetene for å benytte avløser.
Vil landbruks- og matministeren vurdere å få lagt om utbetalingsrutinene til avløsertilskuddet, slik at flere bønder kan benytte seg av avløserordningene?

Begrunnelse

Etter omleggingen av utbetalingsrutinene for avløsertilskuddet i landbruket, må bonden i dag forskuttere pengene i inntil 18 måneder. Svak likviditet fører til at bønder ikke har råd til å benytte seg av avløserordningen. Namdal Landbrukstjeneste melder at i deres område i fjor, var det ca 1,8 millioner kroner av avløsertilskuddene som ikke ble benyttet.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vil først si at jeg er enig i at velferdsordningene over Jordbruksavtalen, inkl. tilskudd til avløsning er viktige for norsk landbruk. Det er derfor den rød-grønne regjeringa i betydelig grad har forbedret ordningene gjennom bl.a. høyere tilskudds-satser ved de siste årenes jordbruksoppgjør.

Den nåværende utforming av utbetalingsrutinene for avløsertilskuddet for ferie og fritid er blitt gjort av tidligere regjeringer. Hovedomleggingen av utbetalingsrutinene skjedde i 1999 under Bondevik I-regjeringen, hvor Venstre deltok. Antall utbetalingsomganger for tilskuddsordningen ble da redusert fra fire (for deltakere i avløserlag) til to. Dette utgjorde da et rentetap på om lag 12 mill. kr. Samtidig endret man antall utbetalinger av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK-tilskudd) fra to til én, ved at juni-utbetalingen ble avviklet og alt AK-tilskudd blir utbetalt i februar. Dette utgjorde en beregnet rentegevinst på 38 mill. kroner, dvs. en samlet gevinst for jordbruket på 26 mill. kroner.

Senere ble antall utbetalinger for avløsertilskuddet endret fra to til én, ved at november-utbetalingen ble avviklet og hele tilskuddet blir utbetalt i juni måned. Dette ga også en rentegevinst for jordbruket.

Utbetalingen av avløsertilskuddet i juni måned var tidligere en forskuddsutbetaling. Ved jordbruksoppgjøret i 2004 var avtalepartene enige om en omlegging til etterskuddsvis utbetalinger. Dette skjedde mao. under Bondevik-II-regjeringen, hvor Venstre-leder Lars Sponheim var landbruksminister. Årsaken til overgangen til etterskuddsvis utbetaling, var at forskuddsvis utbetaling ga et forholdsvis stort antall feilutbetalinger. Dette ga problemer og ekstraarbeid både for produsentene dette gjaldt og for forvaltningen av ordningen. Overgangen fra forskuddsvis til etterskuddsbasert utbetaling ble gjennomført med en særskilt kompensasjon til produsentene i omleggingsåret 2005, for å unngå likviditetsmessige ulemper for produsentene.

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til at bonden må forskuttere midler til avløser i inntil 18 måneder. Dette gjelder kun produsenter som starter opp et jordbruksforetak, hvilket normalt skjer etter et eierskifte for en landbrukseiendom. Landbruks- og matdepartementet har i flere sammenhenger påpekt overfor jordbrukets organisasjoner, inkl. Norske Landbrukstenester som er organisasjonen for landets avløserlag, at ved eierskifter så må tidligere og ny eier særskilt hensynta utbetalingene av tilskuddsmidler.

Dersom tidligere eier blir mottaker av både avløsertilskudd og produksjonstilskuddene for husdyr- og arealbasert produksjon i den første tiden etter eierskiftet, så vil det være rimelig at ny eier får en kompensasjon for dette gjennom redusert pris e.a. Jeg vil vise til at et eierskifte for en landbrukseiendom er en stor transaksjon, og hvem som er mottaker av tilskuddsmidlene kan omfatte betydelige beløp, slik at partene derfor åpenbart bør inkludere hensynet til tilskuddsordningene i eierskiftet.

I begrunnelsen for spørsmålet er det videre vist til at Namdal Landbrukstjeneste har oppgitt at i deres område var det i 2008 ca. 1,8 mill. kroner som ikke ble benyttet. Statens landbruksforvaltning har oppgitt til departementet at i årene 2005-2008 var utnyttelsesgraden i avløserordningen for ferie og fritid på 94 prosent, som er høyere enn i tidligere år. På landsbasis har det hvert år vært beløp over ordningen som ikke er blitt tatt ut av produsentene. Dette er relativt begrensede beløp jamført med den store bevilgningen til ordningen, 1.068,6 mill. kroner i 2008. Jeg vil også vise til at avløserordningen for ferie og fritid er en refusjonsordning, dvs. at enkeltperson-foretakene kan få refundert dokumenterte kostnader til avløsning inntil et maksimal- beløp definert av eget produksjonsomfang eller en øvre grense satt i Jordbruksavtalen. Fordi ikke alle produsenter har så store kostnader til avløsning som det de maksimalt kan få refundert, vil ikke hele bevilgningen til tilskuddsordningen bli utbetalt.

Jeg er kjent med at Norske Landbrukstenester har foreslått at det kan innføres en ekstra utbetaling av avløsertilskudd med grunnlag i dokumentasjon fra avløserlagene. Et slikt opplegg vil bryte vesentlig med statens økonomiregelverk, fordi det da ikke vil være tilskuddsmottaker som er den som sender inn og er ansvarlig for søknaden om tilskudd. I den grad man likevel hadde etablert en slik ordning, ville kun produsenter som er medlem i avløserlag bli omfattet av særordningen, dvs. at noe over halvparten av søkerne ikke ville få nytte av denne ekstra utbetalingen.

Jeg vil avslutningsvis påpeke at bønder er selvstendig næringsdrivende og at de derfor har et eget ansvar for å innrette drifta ut fra de foreliggende rammevilkår for sin produksjon. Det bør ikke være slik at økonomistyringen for jordbruksforetakene må gjøres fra statens side gjennom en utporsjonering av tilskuddsmidler over flere utbetalinger. Søkere av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid kan dessuten velge at tilskuddet utbetales til et avløserlag, som da disponerer midlene og kan bidra til en god økonomisk styring av tilskuddsmidlene.

Den rød-grønne regjeringen har ved jordbruksforhandlingene 2006-2008 sterkt vektlagt å bedre rammevilkårene for norsk jordbruk fordi den økonomiske utviklingen for næringa hadde vært for dårlig i årene før 2006. Dette er det viktigste tiltaket for å bedre økonomien, inkl. likviditeten, til norske bønder.